Hvor mye sol er egentlig farlig?

Vi har tatt en prat med Lena Myhre som er altoverhudlege og spesialist på hudsykdommer ved Aleris i Oslo. Aleris er en av Vertikal Helses gode samarbeidspartnere – blant annet i behandling av hudsykdommer og hudkreft.

Hudlegen starter gjerne med en generell anbefaling:

- Jeg anbefaler å ikke være i sola lengre enn 15-30 minutter midt på dagen (kl. 11-15). Et generelt råd er at vi bør sole oss sakte. Vår bleke hud må tilvennes gradvis til sola. Kos deg også i skyggen, ha gjerne på deg litt klær, og bruk solkrem på de delene av kroppen som ikke er tildekket. Men vi må ikke glemme at sola også er bra for oss, for eksempel for produksjon av vitamin D, som til og med forebygger en del kreftsykdommer, sier Lena Myhre.

Er det egentlig farlig å bli litt rød?

Myhre forklarer at eksponering for ultrafiolett stråling og kunstige lyskilder som solarium, er de viktigste årsakene til at det utvikles hudkreft. Denne prosessen kalles fotokarciogenes, og innebærer en kombinasjon av genetiske skader i pigmentcellene og en påvirkning på hudens immunforsvar.

Likevel lukker vi øynene og lener oss tilbake i solstolen når de varmende strålene vekker drømmer om sommer og ferie. Og så får vi litt dårlig samvittighet når kvelden kommer, og huden kjennes sår. Hva er egentlig solbrenthet?

- Solbrenthet er en hudbetennelse som kommer av overeksponering mot ultrafiolette stråler. Vi har lenge kjent til at ultrafiolette “B-stråler” skader huden. Nå er det mye forskning som tyder på at ultrafiolette “A-stråler” også er skadelige. Ved overdreven soleksponering skades DNA i hudcellene. Samtidig påvirkes hudens immunforsvar, forklarer Lena Myhre og legger til at solbrenthet de første 20 leveårene, øker kreftrisikoen på lang sikt.

Som regel utvikles hudkreft senere i livet, men tidlige solskader øker risikoen betydelig

På verdenstoppen i antall tilfeller hudkreft

Forekomsten av solrelatert hudkreft (inkludert føflekkreft) har økt kraftig i Europa i løpet av de siste 50 årene, og Norge er nesten på verdenstoppen.

Dette kommer mest trolig av endrede solingsvaner og økt bruk av solarium, hevder hudlegen ved Aleris. Hun råder alle som oppdager endringer på føflekker eller pigmentforandringer i huden til å oppsøke hudlege.

- Risikoen for å få hudkreft øker med alder, men dessverre kan også yngre voksne rammes av ulike former for hudkreft. I aldersgruppen 30 til 54 år er dette den nest vanligste kreftformen.

Jeg har føflekker – men hvor stor er faren for kreft?

- Mange tror at risikoen for hudkreft øker dersom man har mange føflekker, men det er ikke helt riktig. Mange føflekker kan gjøre det vanskeligere å oppdage hudkreft, men det er ikke farlig i seg selv.

Når det er sagt, så er føflekkreft en av de kreftformene som øker mest i Skandinavia, og det er en av de alvorligste kreftformene. I Norge får 1200 personer årlig føflekkreft, og 250 dør.

- Jo tidligere det oppdages, desto bedre er prognosen. Føflekkreft kan oppstå i føflekker eller som ny pigmentering. Etter 50-årsalderen får vi som regel ikke nye "ekte" føflekker. For det utrente øye kan det være vanskelig å skille føflekker fra såkalte aldersforandringer, og fra eksem og annet hudbesvær. Derfor er det bedre å sjekke seg en gang for mye enn en gang for lite, sier Lena Myhre.

Solarium før sydenturen – er det smart?

Mange forbereder huden på sterk sol med noen runder i solarium, før de pakker kofferten og reiser på ferie. Litt for å ikke blende folk på stranden kanskje, men også for å begrense solbrenthet. Hudlegen synes ikke dette er en god strategi.

- Huden tåler ikke sola i Syden bedre etter solariumbesøk. Men du øker den såkalte “totalt kumulative solingsdosen”, som i sin tur øker risikoen for å utvikle hudkreft i fremtiden, forteller Lena Myhre. Med andre ord: Pakk solkrem og lette bomullsklær istedenfor.

Nyttig når du skal velge solkrem

Når du skal velge solkrem, må du se på om den har beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråler, og at den er vann- og svetteresistent.

- Det er ikke riktig at faktor 30 beskytter oss dobbelt så bra som faktor 15. Forskjellen er betydelig mindre. Men for lyse hudtyper, som de fleste av oss i Skandinavia har, anbefales minimum faktor 15, helst faktor 20. Vær spesielt oppmerksom på ansiktet, nesen, ørene og skuldrene, sier hudlegen. Hun oppfordrer til fullt fokus under smøringen.

- Jeg tror mange bruker altfor lite krem når de smører seg. Solkrem må smøres i et relativt tykt lag (ca. 1 mm). Husk å dekke alle hudoverflater, og gjenta smøringen ofte. Smør deg 15-30 minutter før du skal ut i sola for å gi kremen tid til å trekke inn i huden. Smør igjen etter bading, og bruk leppestift med solfaktor, sier Lena Myhre og minner oss om å ikke bare pakke badetøy i reiseveska.