Hvorfor går ikke menn til lege?

Studier og tall fra SSB viser at menn går langt sjeldnere til lege enn kvinner. Menn er dårligere enn kvinner til å søke råd når de har helseplager. Menn lever kortere enn kvinner.

Dette er tre fakta som belyser en viktig utfordring både for folk flest, bedrifter og samfunnet. Hvorfor er det slik?

Vi ba psykologene Rune Stuvland og Ellisiv M. Horrell ved Senter for Stress og Traumepsykologi forklare:

Det handler om det maskuline

Menn er i mindre grad oppdratt til å ta vare på sin egen helse, og de har ofte en «mestringsstil» som gjør at de overser faresignaler og har en overdreven tro på at de har alt under kontroll.

Forskning viser også at menn med et sterkt maskulint selvbilde er lite innstilte på å oppsøke forebyggende helsetjenester – og ofte dropper helsesjekken.

Denne trenden er nok i ferd med å endre seg noe. Men det er ikke sikkert at menn går oftere til legen på eget initiativ, men kanskje fordi de blir anbefalt dette av partner eller andre.

Det handler om bedriftskultur

Arbeidet som gjøres i mange bedrifter er viktig. Bedrifter har et ansvar for å styrke en kultur hvor det er «lov» å være syk og å søke medisinsk hjelp når man er usikker på om noe er galt.

Ser vi bare noen få år tilbake, finner vi bedrifts- og yrkeskulturer der det å si fra om noe var galt ble sett på som et svakhetstegn.

Vi har jobbet mye med arbeidstakere som har oppgaver preget av forhøyet risiko. På slike arbeidsplasser var det for bare få år siden en uttrykt kultur at man ikke søkte hjelp selv når noe åpenbart var galt. Søkte man medisinsk hjelp var man ikke bare «svak», men dette kunne også true fremtiden i yrket.

Studier har også funnet at menn med maskuline idealer kan få høy status på jobb. Dette kommer ofte i konflikt med å gå til lege, noe som blir sett på som mindre mandig. Mange er stolte av å ikke ha sykefravær.

Det handler om kunnskap

Forskning viser også at menn er mindre opptatt av, og har mindre kunnskap om helse og symptomer generelt. Dette kan delvis forklare hvorfor det ofte går lengre tid fra menn får helseplager til de oppsøker helsehjelp. Menn har også en tendens til å ignorere eller underdrive betydningen av symptomer, og de lar det gå lenger tid før de oppsøker lege ved negative bivirkninger av medikamenter.

Det handler om negative erfaringer

Dette utgjør en mindre del av forklaringen, men i noen tilfeller unngår mennesker også helsetjenester på grunn av tidligere, negative erfaringer.

Vi ser dette enda tydeligere i forbindelse med odontofobi, tannlegeskrekk. Her kan vi litt enkelt si at mange sliter med å besøke tannlegen i voksen alder etter negative erfaringer hos skoletannlegen. Her ser vi selvsagt en positiv utvikling. Skoletannlegen i dag er ikke den samme som for 50 år siden, og det skal vi være glade for.

Barn som har opplevd negative erfaringer med sykehus eller tannleger, kan bevisst og ubevisst senere i livet unngå å oppsøke helsetjenester rett og slett fordi de har en angstpreget unngåelsesreaksjon på grunn av tidligere skremmende opplevelser eller ubehagelige opplevelser.

Er det håp for karene?

Rune Stuvland og Ellisiv M. Horrell er overbevist om at det er håp. De ser at virksomheter som har fokus på helse og kultur der det er lov å si fra til hverandre, opplever en positiv utvikling.

Den yngre generasjonen er generelt blitt flinkere til å «si fra» og søke hjelp når noe er galt. Unge arbeidstakere kommer inn i arbeidslivet med en bedre kunnskap og bevissthet rundt at det er ikke bare lov, men det er lurt å si fra når noe er galt – enten det handler arbeidsoppgaver og behov for bistand med disse, eller helseplager.

Så oppfordringen til alle menn er klar: Lytt til kroppen og ta deg selv på alvor.