5 vanlige feil som fører til belastningsskader

Skrevet av Ken M. Kantardjiev, fysioterapeut og medisinsk rådgiver i Vertikal Helse.

En slik overbelasting kan være fysisk, mentalt eller begge. Dersom balansen mellom hvile og aktivitet ikke samsvarer i denne situasjonen, vil du oppleve overbelastning.

Det er ikke alltid vi tolker signalene kroppen vår sender til hjernen riktig. Smerte kan for eksempel oppfattes helt ulikt for meg som for deg. Forskjellen har sammenheng med tidligere smerteerfaringer som har skapt assosiasjoner til følelsen av ubehag. Har smerten vært langvarig kan det også føre til at man lærer kroppen å ha vondt, hvilket gjør det hele enda vanskeligere å håndtere.

Man vil for eksempel være mer utsatt for smerter i et kne man tidligere har skadet, enn i det andre uten samme skadehistorikk. Det gir jo mening: smerte er tross alt en beskyttelsesmekanisme som skal føre til at kroppsdelen får tilstrekkelig med hvile for å regenerere seg.

I overbelastningens verden er det oftest mistolkning eller ignorering av disse signalene som står bak.

1. Overbelastning

Hovedårsaken til fenomenet ligger i ordet: Du har gjort for mye for fort, etter å ha gjort for lite for lenge. Dette konseptet gjelder alt fra jobb til fritid, idrett til håndverk, og omfatter oss alle.

Mange overvurderer seg selv og sin kapasitet fordi kroppen har en unik evne til å gjøre det du ber den om. Men om du misbruker kroppens evne og tålmodighet over for lang tid, vil den ty til mer alvorlige tiltak for å få deg til å lystre: den påfører deg så mye smerte at du tvinges til å stoppe med aktiviteten.

• Kanskje du tidligere har vært en habil idrettsutøver?
• Kanskje du klarte å gå den lange fjellturen for to år siden?
• Kanskje du måtte jobbe overtid i en hektisk periode på jobb?

Muskulatur er ferskvare, og selv om den kan fryses ned, må den tines opp igjen: denne prosessen tar lengre tid enn du tror.

De to første månedene av treningen du utfører etter et lengre treningsopphold er primært koordinasjon av nervesystemet ditt: bevegelsene skal trenes opp slik at de blir så smidige og sømløse som mulig for at kroppen skal slippe å bruke unødvendig energi på å utføre de.

Tenk litt på det tidsperspektivet – to måneder.

2. Repetitive bevegelser

Ensidige bevegelsesmønstre fører til at et begrenset utvalg strukturer må dele på byrden av belastningen de utsettes for. Om strukturene aldri får tilstrekkelig med restitusjon vil de konstant henge etter, og du blir mer utsatt for overbelastning og deretter skade.

Det er derfor vi i dag har diagnoser som «tennisalbue», «musearm», «ballettankel» og «sportsbrokk»: aktiviteten er svært spesifikk og vanskelig å endre på.

Dette mønsteret finnes også i hverdagsaktiviteter, men i vesentlig kortere tidsperspektiv: Visping, kutting, tasting, strikking, gåing og skruing.

Vanligvis forårsaker ikke disse aktivitetene ene og alene overbelastningsskader, men de er med på å øke belastningen til andre mer provoserende aktiviteter.

Å restituere er å bringe tilbake til tidligere tilstand eller form, men hvordan dette gjøres i praksis er ikke alltid like enkelt. Det finnes heller ingen fasit på når man er helt restituert.

Det er ikke uvanlig med smerter, og spesielt ikke etter at man har overdrevet en aktivitet. Signalet kroppen din sender deg er enkelt: «Du trenger restitusjon fordi du har overanstrengt deg». Når dette ignoreres vil kroppens evne til å reparere en skade forstyrres, akkurat som å skrape på et sår.

4. Søvnmangel

Søvn er restitusjonens aller beste venn. Prosessene som pågår mens vi sover er helt fundamentale for å forebygge, opprettholde og reparere tilstander i kroppen. Det finnes ingen andre tilstander hvor tilhelingen er så effektiv som når du sover. Både søvnvarighet- og kvalitet har dermed stor betydning for hvordan en tilhelingsprosess utarter seg.

Søvnmangel er for en voksen person definert som under 7 timer søvn per dag. Langvarig søvnmangel kan, i kombinasjon med overbelastning, føre til økt sjanse for skader og ikke minst en varig inflammasjon i kroppen som bidrar til at skaden forblir i en betennelsestilstand.

5. Andre faktorer som kan spille inn

Det er viktig å være klar over at belastning som kroppen opplever gjennom livet ikke bare er knyttet til fysisk aktivitet. Andre faktorer som kan være med på å prege totalbelastning er livssituasjon, helsetilstand og arbeids- eller skolepress. Det betyr for eksempel at et nylig gjennomgått samlivsbrudd, en underliggende sykdom eller 15-timersdager på jobben over lange perioder, kan ha en stor påvirkning på din fysiske helse.

Akkurat som når kroppen din sender signaler til hjernen, sender hjernen signaler til kroppen.
Signalene blir forsterket negativt når man har det vanskelig i livet:
Hvis man sliter psykisk kan man risikere å bevege seg mindre, isolere seg og sove dårligere.