Fysisk aktivitet ruster deg mot kreft

Ett sammensatt bilde

Både alder, arveanlegg og miljøfaktorer kan være kreftutløsende. Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men ifølge Kreftforeningen har minst ett av tre krefttilfeller sammenheng med hvordan vi lever.

Vi kan derfor ta noen valg i livet som reduserer risikoen. Det handler rett og slett om gode vaner for et friskere liv. Fysisk trening er en sentral, forebyggende faktor.

- Alle former for fysisk aktivitet er lurt fordi det gjør kroppen sterk, utholdende og motstandsdyktig. Den medisinske litteraturen viser at trening både forebygger og motvirker enkelte former for kreft, i tillegg til en rekke andre sykdommer, sier Helle Aanesen, leder i stiftelsen Aktiv mot kreft.

Stiftelsen Aktiv mot kreft etablerte Aanesen sammen med Grete Waitz i 2007. De har gjennom flere år jobbet for å fremme fysisk aktivitet som et forebyggende tiltak mot kreft, men også under og etter behandling.

Bekjemper helsetrusler

Kroppen har godt av å være i bevegelse.

Samtidig er mangelen på fysisk aktivitet vurdert som en av de største helsetruslene i vår tid.

- I motsetning til tidligere trenger vi faktisk ikke å bevege oss noe særlig i hverdagen. Bil, heis og rulletrapper forflytter oss dit vi skal. I tillegg er usunn mat stadig mer tilgjengelig, og overvekt og fedme er blitt en farlig fiende, også i forhold til å utvikle kreft, sier Aanesen.

Arbeidet for å fremme betydningen av fysisk aktivitet er derfor viktigere enn noensinne, mener hun.

Derfor er fysisk aktivitet så viktig

Likevel; det finnes ingen garantier mot kreft – selv ikke for folk som trener og lever sunt. Kreft rammer hensynsløst og brutalt i alle samfunnslag. Men om du først er blitt syk, er verdien av trening og en aktiv livsstil trolig enda viktigere.

Pasienten blir sterkere, mer utholdende, og får mer overskudd. Bedre søvn, selvfølelse og mental helse er bonuseffekter – i tillegg til at bivirkninger som kvalme og fatigue (tretthetssyndrom) i mange tilfeller reduseres.

- Mens legene før ba kreftpasienten legge seg på sofaen og ta det rolig, viser nyere forskning at det slett ikke er det beste. All tilrettelagt og tilpasset aktivitet under et sykdomsforløp – enten det er å gå turer eller trene som før du ble syk, er både trygt og bra, sier Aanesen.

Treningsrom er Pusterom

Aktiv mot krefts mål er å få fysisk aktivitet inn som del av kreftbehandlingen, og har finansiert etablering av treningsrom - eller Pusterom – på en rekke norske kreftsykehus.

- Her kan brukerne både øke pulsen og pusten, men også få et pusterom fra en vanskelig hverdag. De får kyndig veiledning av aktive instruktører i et sosialt og trivelig miljø. Pusterommene bidrar til å bygge mestringsfølelse og økt livskvalitet, forteller en engasjert Helle Aanesen.

Ved utgangen av 2016 vil stiftelsen ha etablert Pusterom ved 16 kreftsykehus. Målet er at alle landets kreftsykehus skal ha egne Pusterom. I tillegg bidrar Aktiv mot kreft til utdannelse av AKTIV-instruktører som kan trene kreftpasienter i sitt nærmiljø etter endt behandling.

Stiftelsen bidrar til ny forskning rundt fysisk aktivitet og kreft, og til medisinsk-teknisk utstyr på sykehusene. De har blant annet finansiert PET/CT-skanneren som står på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Les mer på aktivmotkreft.no og på pusterommene.no.

Fakta om kreft

Fellesbetegnelse på sykdommer som skyldes ukontrollert cellevekst eller deling. I enkelte tilfeller vil en celle dele seg og/eller vokse unormalt, og det dannes en svulst, celleklump. Godartede svulster stopper som regel å vokse etter en stund, mens ondartede svulster fortsetter å vokse, og vil etter hvert gjøre alvorlig skade på vev og organer i nærheten. Man går ut fra at kreft skyldes både arveanlegg, alder og forskjellige miljøfaktorer, som for eksempel røyking og andre forurensende stoffer.

Kilde: Wikipedia