Hver gang du sover skjer det ting i kroppen din som sørger for å holde deg sunn og frisk, cellene dine får et velfortjent pusterom, og du får overskudd og energi som gjør at du føler deg uthvilt, glad og produktiv neste dag.
- Søvn har utrolig stor betydning for helsen din både på kort og lang sikt, og det er på tide vi tar søvnproblematikk på alvor, sier Kristine Gjendemsjø, søvnekspert og nevrolog ved Sandvika Nevrosenter.
Symptomer på søvnproblemer
- Trøtt og uopplagt
- Humørsvingninger
- Redusert konsentrasjonsevne
- Nedsatt arbeidsevne og livskvalitet
Hvor mye søvn trenger jeg?
Nøyaktig hvor mye søvn du trenger er det vanskelig å gi noe fasitsvar på. Alder og individuelle forskjeller har mye å si, ifølge Gjendemsjø:
- De fleste ligger på rundt 7,5 time per natt, men alt fra 6 til 9 timer er vanlig. Barn og ungdom trenger mer enn voksne, og noen trenger rett og slett mindre søvn. Det er viktig at du lytter til kroppen og kjenner etter om du har overskudd og føler deg uthvilt på dagtid.
- Forskning tyder på at søvnlengde mellom 6,5 og 8 timer er godt for helsen, spesielt om du har underliggende sykdommer, forklarer søvneksperten.
Måle søvn med smartklokke?
Stadig flere av oss går rundt med smartklokker som gir oss mer eller mindre presise målinger av hvordan vi har sovet gjennom natten. Nyttig – eller gimmick?
- Det kan absolutt være nyttig, så lenge du ikke blir opphengt i detaljer og lar deg stresse av målingene – da kan det gi motsatt effekt. Husk at disse klokkemålingene ikke kan sammenlignes med vanlig søvnregistrering med påmonterte elektroder, der man måler hjerneaktivitet, respirasjon og muskelaktivitet, sier Kristine Gjendemsjø.

Søvnmangel gir helsetrøbbel
Nevrolog Gjendemsjø understreker at det er helt normalt og ufarlig å sove for lite i kortere perioder av livet, men at langvarige søvnproblemer (gjennom flere måneder og år) kan få alvorlige konsekvenser.
- Studier har vist at dødeligheten er økt ved en søvnlengde som i snitt ligger under seks timer per natt.
Forskning viser at nattarbeid øker risiko for kreft, blant annet brystkreft, men handler mer om forstyrret døgnrytme enn direkte mangel på søvn.
- I tillegg er det en del som får mentale og psykiske plager over tid, sier hun.
Sover du dårlig om vinteren?
Mangelen på sollys har en direkte innvirkning på melatoninproduksjonen og søvnmønsteret. Derfor er det for eksempel vanlig å føle seg litt slapp og trett om vinteren. Sørg for at du får minst 30 minutter med dagslys hver dag. Helst allerede på morgenkvisten.
7 tips: Slik sover du bedre
Om du sliter med innsovingen, snorker mye, våkner flere ganger gjennom natten, eller kjenner deg uopplagt og sliten på dagtid, er det altså på høy tid å gjøre noe med problemet. Kristine Gjendemsjø har følgende tips til deg som ønsker flere timer med god, helsebringende søvn:
- Skap rytme og rutiner. Legg deg omtrent til samme tid hver kveld, og (enda viktigere) stå opp til samme tid.
- Ikke skei ut i helgen. Om du står opp syv på hverdager bør du ikke stå opp senere enn åtte i helgene. Om du «sover ut» i helgen for å ta igjen tapt søvn, får du problemer når mandagen kommer.
- Hold deg i form. Trening er godt for nattesøvnen. Pass bare på at du ikke trener hardt de siste timene før leggetid, det kan gi motsatt effekt.
- Unngå tunge måltider rett før leggetid.
- Ikke drikk mye sent på kvelden. Da slipper du å våkne for å gå på do. Hold deg også unna koffeinholdig drikke som kaffe og cola etter klokken fem.
- Skjermbruk er ikke bra de siste timene før leggetid. Mobilen i senga er spesielt ille, i hvert fall om du allerede sover dårlig fra før.
- Stress mindre. Ligger du og grubler mye før du sovner? Hent en blokk, skriv ned alt du tenker på, og legg den fra deg.
- Det viktigste rådet er utvilsomt å prøve å finne roen før du legger deg, men du må selv finne ut hvordan du best oppnår det. Noen mediterer eller gjør avslappende yoga-øvelser, andre hører på musikk eller leser en god bok, sier Gjendemsjø og fortsetter:
- Om du ikke klarer å sovne i løpet av tjue minutter, er det bedre at du står opp fra sengen og gjør noe annet i noen minutter, enn at du ligger og vrir deg. Det er viktig at senga og soverommet forbindes med noe positivt, avslutter nevrologen.
Visste du at … det finnes mer enn 80 forskjellige typer søvnforstyrrelser og søvnsykdommer? Les mer om søvnproblematikk og behandlingsmetoder på hjemmesidene til Sandvika Nevrosenter.
Oppsøke lege?
Du sover dårlig, men er usikker på om problemet er «alvorlig nok»? Det er på tide å oppsøke lege når:
- Søvnforstyrrelsene ødelegger for dine daglige gjøre mål
- Du har prøvd vanlige søvnråd (som de i denne saken) uten at det hjelper
