Det ligger mye ansvar på små skuldre

I 2010 var 215 000 personer over 80 år i Norge. I 2050 vil det være 425 000. Eldrebølgen er et faktum, og det ligger et stort ansvar på skuldrene til dagens barnehagebarn.

Vi har ikke så god tid

Da krigen endelig var over i 1945, skulle folk ta igjen det tapte. Familiene vokste fort. I 1946 ble det født 70 000 barn i Norge – i motsetning til 46 000 i 1939.

Barnekullet fra 1946 er nå pensjonister. I 2026 fyller de 80 år. Albert blir tenåring samtidig. Konsekvensen er en vekst på 24 000 80-åringer på sju år, og dette krever mye av generasjonen til Albert. Før han fyller 50, vil det være dobbelt så mange eldre i forhold til yrkesaktive, sammenlignet med da han ble født.

Vi blir stadig eldre

Eldrebølgen fra etterkrigstiden er én ting, men samtidig blir vi stadig eldre. SSBs siste befolkningsframskriving tegner et bilde av hvordan dette vil påvirke de kommende generasjoner. I 2100 vil det sannsynligvis være åtte millioner av oss her på berget.

Kvinner lever i gjennomsnitt lengst, men forventet levealder ved guttefødsler øker med hele sju år fra 2015 til 2060. Albert har en forventet levealder på 80,2 år. Søsteren hans på to kan forvente å bli 83,9 år. En jente som ser verden for første gang i 2060, kan forvente å leve til hun er nesten 90 år.

Vi kan forvente stor sykepleiermangel

SSB snakker ofte om «omsorgsbyrde». Dette betyr antall barn i alderen 0 til 19 år, pluss antall eldre over 70 år, fordelt på antall personer i yrkesaktiv alder.

Albert og hans venner i barnehagen kommer til å kjenne på en langt større omsorgsbyrde enn vi har som er yrkesaktive i dag. Det blir rett og slett mange flere eldre å ta vare på.

Det er allerede mangel på sykepleiere på sykehjem og i hjemmesykepleien, og tall fra KS viser at sykepleiere er den gruppen som det er vanskeligst å rekruttere rundt om i kommunene. I tillegg er sykehjemspasienter sykere enn tidligere, og behovet er stort for spesialsykepleiere.

Vår største utfordring: Livsstilssykdommer

Livsstilssykdommer og kroniske lidelser som diabetes, rusmisbruk og psykiske lidelser er stadig mer utbredt. Albert og kompisene hans må passe på helsa si fremover, for tendensen er alvorlig.

Den mye omtalte «Samhandlingsreformen» som ble gradvis innført fra 2012, skulle bøte på noen av de største utfordringene i Helse-Norge. Det ble satt på agendaen å forebygge fremfor å reparere. Reformens viktigste grep var å flytte finansieringsansvaret fra Staten til kommunene.

Målet var også bedre samarbeid innad i helsevesenet. Mange har ment mye om reformen. Det skal ikke vi. Et eksempel fra et av samfunnets største helseutfordringer, viser oss at vi har store problemer med å holde tritt.

Diabetes type 2

I dag har omtrent 320 000 mennesker i Norge diabetes type 2, omtrent halvparten av dem er kjent med diagnosen. I tillegg har 8-9 % av befolkningen over 20 år høy risiko for å få sykdommen. Totalt kan vi si at 15-20 % av befolkningen over 20 år har eller står i fare for å få diabetes type2.

Hvordan løser vi helseutfordringene?

Albert er for liten til å kunne forstå omfanget av utfordringene samfunnet står overfor. Vi i Vertikal Helse er overbevist om at det private og det offentlige må møte fremtiden sammen.

Vi vet hvor krevende det er for en som er syk å bli møtt av et kompleks behandlingsapparat, ventelister og byråkrati. Utviklingen av våre tjenester vil stå sentralt i tiden framover, slik at vi kan møte utfordringene og fortsette å bidra til et bedre helse-Norge. Vertikal Helse har som visjon å gjøre medisinsk kompetanse tilgjengelig for alle, og har i tillegg personlig oppfølging og tilstedeværelse som en av våre bærebjelker.