Publisert:

Endoskopi kan gi deg svar på fordøyelsesproblemene

1 av 3 nordmenn lider av fordøyelsesproblemer, og med stadig dårligere kosthold og livsstil er dette et antall som øker hvert år.

Fordøyelsesproblemer kan være ufarlige og forbigående, men det kan også være en indikasjon på alvorlige sykdommer som magesår, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller kreft. Hvis du opplever kroniske eller gjentakende smerter bør du få henvisning til endoskopi. Men hva er det?

Endoskopi er fellesbetegnelsen for -skopiene som undersøker kroppens hulrom - som for eksempel endoskopi som utføres gjennom munnen, og koloskopi som gjøres fra endetarmen.

Endo og skop kommer fra gresk og betyr henholdsvis «innvendig og se», og det er jo nettopp det som gjøres under endoskopi - man ser innvendig. Det gjør at man kan stille mer nøyaktige diagnoser enn røntgen med kontrastvæske.

Endoskopi er aktuelt for å utrede mulige problemer med spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen. Symptomer som kan kreve en undersøkelse er generelt magesmerter.

Når bør du ta endoskopi?

  • Problemer med å svelge
  • Halsbrann
  • Smerter i øvre del av magen
  • Kvalme og oppkast
  • Magesmerter
  • Magesår
  • Vekttap, slapphet og anemi
  • Kronisk forstoppelse
  • Mistanke om betennelsessykdommer
  • Mistanke om kreft
  • Blødninger fra tarmen
  • Blod eller slim i avføringen

Før, under og etter undersøkelsen

I de siste dagene før undersøkelsen bør du holde deg unna acetylsalisylater og syrehemmende medisiner. Det samme gjelder hvis du tar blodfortynnende legemidler. Du kan ta andre faste medisiner inntil et par timer før undersøkelsen. Hør gjerne med fastlegen din hvis du er usikker. Du kan ikke spise eller drikke de siste seks timene og du må stumpe røyken to timer før undersøkelsen.

Når du skal undersøkes har du først en samtale med legen eller sykepleieren. Så får du beroligende, som regel lokalbedøvelse. Selve undersøkelsen blir unnagjort i løpet av en halvtime. Den oppleves vanligvis som smertefri, men kan noen ganger være litt ubehagelig. Bivirkninger opptrer svært sjelden. De som får dette reagerer i hovedsak på bedøvelsen, og ikke på undersøkelsen i seg selv.

Endoskopien gjøres med en tynn slange som føres fra munnen og ned i magesekken, eller fra endetarmen til tykktarmen - og noen ganger til tynntarmen.

Et endoskop er et lite teknisk vidunder, og er derfor til stor hjelp for å bekrefte eller utelukke en rekke diagnoser i hele fordøyelsessystemet. Slangen har et kamera med hjul, som gjør at den enkelt kan manøvreres dit man ønsker. Kameraet kan både filme og fotografere, hvilket gjør det enklere å sammenligne og dokumentere sykdomsbildet i ettertid.

Slangen er hul, og det gjør at det kan pumpes inn små mengder luft for å få bedre overblikk, dessuten kan det suges ut blod og slim. I tillegg kan slangen utstyres med en tang for å ta vevsprøver og en slynge som kan fjerne polypper.

Etter undersøkelsen bør du ikke kjøre bil på grunn av bedøvelsen. En til fire uker senere får du svar på undersøkelsen, enten av den som utførte den eller av fastlegen din. Da får du også vite om du trenger ytterligere undersøkelser, oppfølging eller operasjoner.

Vi hjelper deg med å finne riktig sykehus

Venter du på å få endoskopi? Mange gruer seg gjennom en kanskje unødvendig lang ventetid. Har du allerede helseforsikring hos Vertikal Helse kan vi hjelpe deg med å få bestilt undersøkelsen når du har henvisning fra din fastlege. Du er garantert spesialistvurdering innen garantitiden oppgitt i din forsikringsavtale.

Hvis du ikke har helseforsikring kan vi hjelpe deg med medisinske råd, fritt sykehusvalg eller endoskopi hos en privat klinikk. Du kan lese mer om dette under Helseformidling.

Hos Vertikal Helse er du i trygge hender.

Jeg har helseforsikring