AFTENPOSTEN v/TINE DOMMERUD PUBLISERT: 13.MAR. 2016
Etter seks behandlinger ved Aleris er kreftsvulstene til Jan Langvik betraktelig redusert. Det offentlige tilbyr ikke tilsvarende behandling. I fjor sommer fikk kreftpasient Jan Langvik den vonde beskjeden: Det offentlige helsevesenet hadde ikke lenger behandling å tilby, blant annet fordi den ga ham nyresvikt. Dermed oppsøkte han kreftsenteret på Aleris og ba om en «second opinion». – Jeg ønsket å se om det var noen annen behandling, og jeg fikk vite at det var mulig å forsøke immunterapi, forteller han.
Seks behandlinger
Siden november har Øyer-mannen fått seks behandlinger med det immunterapeutiske medikamentet Nivolumab (Opdivo).
Jeg har ikke følt meg så frisk på lenge, sier Langvik. Siden desember har han reist inn til Oslo og fått medisinen sprøytet inn i kroppen. Immunterapi virker ikke direkte på kreftcellene, men den tar bort bremsemekanismen til immunforsvarscellene, det vil si at immunforsvaret fortsetter kampen mot kreften, sier fagansvarlig onkolog (kreftlege) Marius Normann ved Kreftsenteret Aleris Helse.
Ikke et offentlig tilbud
Behandling med Nivolumab mot nyrekreft er ikke et tilbud ved det offentlige helsevesenet. Da Jan Langvik startet med behandlingen var den ikke godkjent for hans krefttype. Legene støttet seg imidlertid til forskning som viser at det har effekt også på nyrekreftpasienter.
Ifølge Dagens Medisin anbefaler den europeiske legemiddelmyndigheten EMA nå at Nivolumab (Opdivo) godkjennes for flere kreftbehandlinger, både for nyrecellekreft og en spesiell type lungekreft. Det fagavisen for leger som først satte søkelys på at privattilbudet vokser. I dag er legemiddelet kun godkjent for ikke-småcellet lungekreft og for behandling av føflekkreft. Det er likevel ikke fritt frem for leger ved offentlige sykehus å tilby behandlingen. Beslutningsforum for nye metoder avgjør om det offentlige skal betale eller ikke.
Behandlingen til Jan Langvik har kostet drøyt 300.000 kroner. Prisen er avhengig av pasientens vekt. Langvik har privat helseforsikring som dekker utgiftene. Ifølge Marius Normann tilbyr Aleris disse pasientene betalingtilselvkost. – Vi tar betalt det medisinene koster, pluss det vi bruker i arbeidstid. Dette er ikke en pasientgruppe vi tjener penger på, sier Normann.
Kan forlenge levetiden
Marius Normann forteller at behandlingen gis intravenøst hver 14 dag. – Selve behandlingen tar en time, og gir lite bivirkninger. Etter seks kurer tar man bilder for å se hvordan behandlingen virker.
I forrige uke var Jan Langvik til røntgenundersøkelse. Denne viste gledelig kraftig tilbakegang av alle hans metastaser. – Det passer bra med det øvrige bilde med bedret allmenntilstand og bedrede blodprøver. Han er nå satt opp til ytterligere 4 kurer før neste responsevaluering med CT, forteller Normann. Totalt vil da behandlingen koste en halv million kroner.
Median overlevelsesgevinst med Nivolumab er 5,5 måneder, sammenlignet med standard behandling.
– Pasienten har bevislig hatt effekt. Etter 32 måneders observasjonstid lever fremdeles mer enn 40 % av pasientene som har fått behandling med Nivolumab. Hvor lenge de vil fortsette med det vet vi ikke, men håpet er at en del av dem vil være varig kurert, sier Marius Normann.
Immunterapi kan forlenge levetiden for kreftpasienter, og livskvaliteten for dem som er rammet av flere typer kreft. Dette omtales som den fjerde formen for kreftbehandling, ved siden av cellegift, strålebehandling og kirurgi.
Mange betaler kreftbehandling selv
Ved Aleris er 37 pasienter behandlet med medikamenter som foreløpig ikke er blitt godkjent av Beslutningsforum, hvorav 30 fikk eller får immunterapi, forteller Grethe Aasved, administrerende direktør i Aleris Helse.
– Av disse hadde 10 dekning fra helseforsikring. I tillegg har vi hatt 7 pasienter som har fått annen medikamentell behandling, som heller ikke dekkes av det offentlige. Majoriteten betaler selv, forteller Aasved.
Aasved forteller at hvis det senere blir bestemt at det offentlige betaler for behandlingen, som blant annet skjedde med pasienter med føflekkreft, overføres pasientene fra det private til det offentlige.
Økning i privat behandling
Kreftsenteret merker en økning i antallet pasienter som ønsker behandling som de betaler selv, eller som forsikringen dekker. Økningen kommer ofte etter at det har vært fokus i media på at Beslutningsforumet har sagt nei.
Til Dagens Medisin opplyser Grethe Aasved at de behandler i «vinduet» mellom godkjent markedsføringstillatelse for legemiddelet og når Beslutningsforum har sagt ja, slik at offentlige sykehus har lov til å kjøpe det inn. Aasved tror at disse «behandlingsvinduene» vil gjenta seg med andre legemidler i fremtiden:
– Jeg tror vi kommer til å ha sånne bølger hele tiden, i det vinduet, mellom et legemiddel får godkjent indikasjon og at Beslutningsforum godkjenner det.
Han var, og er, ansatt i kommunen, og fikk ikke forsikringen dekket gjennom jobben. Grethe Aasved kjenner ikke til at helseforsikringsselskap ikke har dekket immunterapibehandling. – Det har vi ikke opplevd. Dersom en skulle lete etter en grunn for å ha helseforsikring, så må det være slike tilfeller som de immunterapeutiske legemidlene aktualiserer, sier hun. – Pasientene som kommer til oss har bestemt seg og de ville dratt til utlandet dersom ikke vi tilbyr behandlingen. Situasjonen med de immunterapeutiske legemidlene tydeliggjør at vi har et todelt helsevesen, der det å ha en helseforsikring utgjør hele forskjellen for den enkelte som blir rammet.
Artikkelen er hentet fra Aftenposten: Flere betaler for dyre kreftmedisiner privat
