Publisert:

Slik trimmer du hjernen og skjerper hukommelsen

Hukommelse er avgjørende for at vi skal fungere i hverdagen. Men visste du at vi faktisk glemmer nesten alt vi opplever i løpet av en dag? Den gode nyheten er at hukommelsen kan trimmes og trenes.

- De fleste av oss husker kun én til to prosent av det vi opplever hver dag. Vi husker best det som er viktig for oss – og det som er knyttet til bilder, forteller spesialist i nevrologi Kristine B. Gjendemsjø ved Sandvika Nevrosenter.

Shutterstock 250460509 Shutterstock 250460509

Hun forklarer at de fleste inntrykk vi får i løpet av dagen er glemt etter få minutter. I løpet av få dager glemmer vi faktisk det meste av det vi opplever. Nevrologen forklarer at opplevelser som får hjernen til å kverne skikkelig, også festes lettere til hukommelsen.

- Det som berører oss følelsesmessig, er lettest for oss å huske. Vi kverner ofte mer på ubehagelige opplevelser og husker derfor disse godt. Dessuten husker du lettere opplevelser og informasjon som interesserer og engasjerer deg, og som hjernen av den grunn bearbeider i etterkant, forklarer Gjendemsjø.

Hva er hukommelse?

Hukommelse er kort forklart evnen til å ta inn, lagre og gjenkalle informasjon. For å vedlikeholde denne evnen er det viktig med regelmessig mat, søvn og jevnlig fysisk aktivitet. Det er også smart å søke mentale utfordringer og repetere kunnskap, ifølge nevrologen.

Fysisk og psykisk stress, mental ubalanse og søvnmangel kan medvirke til midlertidig dårligere hukommelse.

Humommelse er evnen til å lagre og gjenkalle tidligere erfaringer. Hukommelse handler om å bevare inntrykk, erfaringer, kunnskaper og ferdigheter over kortere og lengre tid. Vi kan skille mellom tre faser i hukommelsesprosessen: ervervelse, lagring og gjenhenting. Vi skiller også mellom korttidshukommelse og langtidshukommelse. Evnen til å huske er knyttet til funksjoner i hippocampus (en struktur i tinninglappen i storehjernen).

HUSKETRIKS

  • Hold deg i god fysisk form. Det gir bedre blodgjennomstrømning i hjernen og mer effektive nervesignaler.
  • Spis regelmessig. Unngå at blodsukkeret spretter opp og ned, mangel på næring svekker hukommelsen.
  • Søk mentale utfordringer; tilegn deg ny kunnskap og nye ferdigheter.
  • Indre ro skjerper hukommelsen. Finn tid til å koble av.
  • Konsentrer deg. Gi oppgaven du utfører din fulle oppmerksomhet.
  • Bruk tid. Jo mer tid du bruker, desto mer lærer du.
  • Organisere materialet du skal huske. Koble det til noe du kan godt fra før. Det gjør kunnskapen lettere å hente tilbake senere.
  • Kod inn ny informasjon på så mange måter som mulig - visuelt, verbalt, motorisk eller sanselig.
  • Terp heller noen ganger for ofte. Overlær og automatiser.
  • Spre læring ut over tid. Gjenoppfrisk ofte i begynnelsen, så en gang iblant.
  • Synliggjør det du skal huske. Lag synlige påminnelser.
  • Bestem hva som skal utløse minnet i fremtiden. Skal du huske ved synet av en person, en gjenstand, eller et bestemt sted?
  • Ikke utsett oppgaver.
  • Plasser ting som nøkler og mobiltelefon på faste steder.
  • Lær deg husketeknikker, både visuelle og verbale.
  • Vil du glemme, så pøs på med nye oppgaver, tilbring tid i andre miljøer.

Hvorfor husker noen bedre enn andre?

Selv om folk flest har lik «mengde» hukommelse, husker noen tilsynelatende mye bedre enn andre. Hvorfor er det slik?

- Dette henger ofte sammen med interesse og engasjement. Når noen forteller gode historier og kan mengder av fakta om et tema, kommer det gjerne av at de er engasjerte og ønsker å formidle dette, snarere enn at de husker så mye bedre enn andre, sier Gjendemsjø.

Men gjennom målrettet hukommelsetrening og husketeknikker kan du faktisk øve opp evnen til å huske bedre.

- Ulike former for hjernetrim som kryssord, sudoku, sjakk og lesing av bøker vedlikeholder hukommelsefunksjonen. Det samme gjør aktiv og engasjert deltakelse eller tilstedeværelse i daglige hendelser rundt deg. Teknikker som repetisjon, å ta utsnitt av eller snakke om en sak, øker også evnen til å huske, forteller Gjendemsjø.

Slik kjenner du igjen demens og Alzheimer

Selv om vi kan gjøre mye selv for å holde hukommelsen skjerpet, opplever mange at de husker dårligere med alderen. Én av tre nordmenn over 85 år, opplever dessuten å få hukommelsen kraftig redusert i form av aldersdemens.

- Alderdom medfører tap av hjerneceller, og det er ikke unormalt for en eldre person å være litt glemsk. Demens kaller vi det først når celletapet forårsaker sviktsymptomer som nedsatt oppfatning av tid og sted, språkfunksjon og evne til problemløsning, forklarer nevrologen.

Når symptomene begynner å prege hverdagen, kan pasienten komme til demensutredning ved for eksempel Sandvika Nevrosenter. Ofte resulterer denne i diagnosen Alzheimers sykdom.

- Alzheimer er den vanligste formen for demens.

Sykdommen utvikles over mange år. Korttidshukommelsen svikter først. Sykdommen kjennetegnes ved problemer med å huske nye ting som for eksempel avtaler. En person som er rammet glemmer ofte navn på barn og stiller gjerne samme spørsmål mange ganger, forklarer Gjendemsjø.

Etter hvert blir det vanskelig å huske ord og uttrykk. Hverdagens rutiner som å handle, lage mat og orientere seg blir utfordrende. Personen kan også få problemer med å ivareta personlig hygiene. Mange pasienter merker dette selv og plages derfor også av angst og depresjon.

Alzheimer-pasienter og deres familier har behov for tilrettelagt hjelp gjennom hjemmesykepleie, verge og sykehjemsplasser. Vi blir stadig flere eldre i samfunnet. Nevrologen tror derfor at behovet vil øke i årene som kommer.

- Det er stor forskjell på tilbudet rundt om i landet – men generelt trenger myndighetene å legge til rette for et tilstrekkelig støtteapparat i kommunene for å forberede seg på dette, sier Kristine B. Gjendemsjø.

Vertikal-Helse-eldrebølgen Vertikal-Helse-eldrebølgen

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens, utgjør 60-70 prosent av demenstilfellene. Sykdommen utvikler seg som regel langsomt, ofte over mange år. Sykdommen fører til tap av hjerneceller, særlig i hippocampus.

Hva er demens

Demens er en fellesbetegnelse på flere beslektede tilstander som fører til gradvis økende svinn av nerveceller og tap av funksjoner som hører til hjernen. Gradvis utvikles reduserte kognitive funksjoner (erkjennelse, oppfatning, tenkning), svekket kontroll over følelseslivet og etter hvert sviktende funksjonsevne.

DEMENS PROSENTVIS UTBREDELSE I BEFOLKNINGEN

  • 60-års alder: 1 prosent
  • 65-års alder: 2 prosent
  • 70-års alder: 4 prosent
  • 80-års alder: 16 prosent
  • 85-års alder: 32 prosent

Kilder: Kristine B. Gjendemsjø, nevrolog ved Sandvika Nevrosenter, Store Norske Leksikon, Norsk Helseinformatikk og boka «Hva er hukommelse» av psykolog Pål Johan Karlsen.

Lignende artikler

Se alle