5 prosent overlever det første året. 2,5 år etter å ha fått diagnosen er Christian kreftfri

- Det er en klisje å si at man har fått livet i gave, men jeg har virkelig det. Nå nyter jeg dagene til det fulle, forteller Christian Engh.

For 2,5 år siden fikk Engh beskjeden som endret alt. Svimmelheten, som han trodde skyldtes synsforstyrrelser og behov for nye briller, viste seg å være lungekreft med spredning til hjernen.

Prognosen var dyster. Fem prosent med denne diagnosen overlever det første året. Én prosent lever i fem år.

Etter en operasjon og flere runder med stråling og cellegift fantes det ikke flere behandlingsalternativer i det offentlige helsevesen.

- Der og da så det veldig dårlig ut. Det var nok ikke så mange som trodde at jeg kom til å overleve, fortsetter han.

Helseforsikring gjennom jobb

Forrige gang vi møtte 55-åringen, sommeren 2021, var han i gang med immunterapi-behandling hos den private Kreftklinikken AS i Oslo. Immunterapien hjelper kroppens eget forsvarssystem å kjenne igjen og kvitte seg med kreftcellene.

På daværende tidspunkt var Engh litt over halvveis i behandlingsforløpet. Håpet var å kunne bremse utviklingen av sykdommen.

Og mens de siste årene har vært en real prøvelse for oslomannen, ble immunterapien en gigantisk opptur. Etter to år med immun-medisinen Nivolumab er Engh nå kreftfri.

Medisinen er godkjent til bruk i Norge, men er ikke finansiert av det offentlige for den krefttypen som han har.

Pasientene må dermed betale behandlingen av egen lomme eller få det dekket av helseforsikringen, slik som Engh har gjort. Han har helseforsikring gjennom sin arbeidsgiver.

- Alvorlig sykdom gjør at man ikke tør å se fremover. Nå tar jeg meg selv i å lure på om jeg skal pensjonere meg når jeg er 62 eller 67 år, sier han og utdyper:

- Å gå fra desperasjon og fortvilelse til å ha en fremtid igjen er helt fantastisk.

Lengre liv med bedre livskvalitet

Immunterapi er fremdeles såpass nytt at det ikke foreligger nok data på langtidseffektene av denne behandlingsformen. Foreløpige resultater tyder likevel på at sannsynligheten for tilbakefall er lav etter gjennomført behandling, ifølge onkolog og leder ved Kreftklinikken AS, Marius Normann.

Normann har vært ansvarlig for immunterapi-behandlingen som Engh har fått, i tett samarbeid med hans kreftleger i det offentlige.

- Vi tar i bruk det siste av det siste når det kommer til medisiner og behandlingsmetoder. I mange tilfeller gir dette oss muligheten til å sette sykdommen på pause eller til og med i revers. For pasientene betyr det gjerne et lengre liv med bedre livskvalitet.

Onkologen har arbeidet med kreft i mer enn 20 år og bruker mye tid på å holde seg oppdatert på ny forskning.

Utviklingen på feltet og svært gode resultater, som det Engh kan vise til, gjør Normann optimistisk med tanke på fremtiden.

- Nye behandlingsmetoder, som immunterapi, kan i noen tilfeller kurere pasienter med det vi i utgangspunktet betrakter som uhelbredelig kreft. Det vil selvfølgelig ikke gjelde alle, men det føles veldig godt å kunne tilby behandling som viser seg å ha så god effekt.

Dekker også livsforlengende behandling

Vertikal Helse og Ifs helseforsikring dekker både behandling som antas å kunne kurere sykdommen, og også livsforlengende behandling der det er indikasjoner på at det kan ha en effekt.

Immunterapi kan koste alt fra 50 000 kroner til flere hundre tusen kroner i måneden, avhengig av type medisiner og om de må kombineres for å ha en ønsket effekt.

For å avgjøre om medisinen skal finansieres av det offentlige helsevesen i Norge, foretas det en vurdering av blant annet mulig effekt og hva behandlingen koster.

Denne vurderingen tar vanligvis utgangspunkt i en større pasientgruppe. Viser forskning at medisinen fungerer for 2 av 10 pasienter, kan det være at behandlingen ikke tilbys til noen i denne pasientgruppen da den anses som for dyr totalt sett.

Individuell tilnærming

Vertikal Helses medisinske team vurderer derimot hver eneste pasient individuelt, ifølge selskapets medisinske direktør, Fredrik H. Halvorsen.

Alle kunder får en grundig vurdering av sin sykdom, sykehistorie og eventuell behandling som er forsøkt. I noen tilfeller foretas det også en genetisk test av kreftcellene.

- Basert på denne vurderingen, oppdatert kunnskap om kreftmedisiner og hvilke medisiner som er tilgjengelige i Norge, kan en kreftlege anbefale én eller flere medisiner. Vi tar altså ikke hensyn til pris når vi vurderer om en behandling bør prøves, forklarer Halvorsen.

Christian Engh håper at behandlingen han har fått og andre typer immunmedisiner blir etter hvert også tilgjengelig i det offentlige helsevesen.

- Hvilke behandlinger som tilbys i det offentlige og til hvem styres i stor grad av økonomi. Det er forståelig. Samtidig er det viktig å se på det totale bildet fremfor kostnadene for medisinene eller behandlingen. Mine prognoser var veldig dårlig. Nå kan jeg jobbe og bidra til fellesskapet i mange år til. Det har en stor verdi.