Kristine Sandvik gjestet Virkekonferansen i Fredrikstad torsdag 3. desember for å snakke om korona og psykisk helse fra en leders ståsted, og denne artikkelen er en fri gjengivelse av hennes samtale med konferansier Einar Tørnquist.
I Vertikal Helse møter dere folk i ulike livssituasjoner hver dag. Hvordan står det egentlig til med oss?
- Annerledes enn normalen vil jeg si. Hver dag har vi folk som ringer inn til våre sykepleiere og rapporterer om helt andre problemer enn det vi vanligvis får inn. Kanskje er det en reduksjon på såkalte «vanlige sykdommer» relatert til stress, nå er det først og fremt bekymring og uro som preger folk, sier Kristine Sandvik.
- Du havner gjerne litt i limbo mellom jobb og fritid når du sitter på hjemmekontor. Du har ikke de samme pustehullene som vanlig, du reiser ikke så mye, og du kan kanskje ikke være like mye sammen med de folkene som vanligvis støtter deg.
Mangler de vanlige verktøyene
- Bekymringene oppleves på en annen måte, fordi vi ikke har de vanlige verktøyene tilgjengelig for å mestre dem. Det er vanskeligere å planlegge, for eksempel, nå aner vi ikke hvordan livet rundt oss er om én, to eller seks måneder.
Kan dette trigge angstreaksjoner?
- Utspringet er det samme som når man får alvorlige psykiske lidelser, og det er viktig at vi finner nye verktøy for å takle utfordringene.
Kom deg ut på tur – og lag rutiner!
Et av verktøyene Kristine Sandvik oppfordrer om å ta i bruk, er fysisk aktivitet. Hvor tett henger egentlig det fysiske og det psykiske sammen?
- Veldig tett! Fysisk aktivitet, spesielt utendørs, er utvilsom bra for den mentale helsen. Vi er skrudd sammen på den måten at når vi starter med en aktivitet, for eksempel trening, så vil følelsene og hodet følge etter, sier hun og fortsetter:
- Bare det å komme seg ut og få det lyset i ansiktet gjør at du letter sinnet og kjenner på godfølelsen etterpå. Det er lurt å tvinge seg ut, selv om sofaen står der og frister oss.
Finnes det noen quick fix?
- Det er kanskje et litt banalt råd, men lag rutiner. Hjemmekontor og fritid går i ett, treningsstudioet er stengt og alt flyter litt i hverandre. Lag deg en timeplan, og bestem deg for at nå er jeg på jobb, nå har jeg fri, og nå skal jeg gå ut. Ved å sette det i kalenderen blir det automatisk en forpliktelse, og det er mer sannsynlig at du gjennomfører.
«Ja, men hvordan har du det egentlig?»
Hvilke råd har du til ledere som føler at de ikke strekker helt til i denne kaostiden?
- Vi må anerkjenne at ting kan være vanskelig nå – og tørre å snakke om det. Hundre ansatte betyr hundre ulike situasjoner og problemer, og da må vi som ledere skape et rom hvor det er trygt å si fra, hvor det er lov å be om hjelp, mener Sandvik.
Hun minner også om at det ikke er lederens jobb å være psykolog.
- Vår jobb er å sørge for at de ansatte vet at de kan få den hjelpen de trenger ved behov. Vi må også være modige og spørre hvordan det går med folk. Husk at mange kan være litt som tenåringer: Når du spør om de har det bra, kan de svare ja fire ganger, før sannheten kommer.
- Derfor er det viktig å ikke gi seg, du er nødt til å banke på den digitale døra én ekstra gang og spørre: Hvordan har du det egentlig?
