Risikoen for hudkreft øker hver gang du blir rød

Forekomsten av solrelatert hudkreft (inkludert føflekkreft) har økt kraftig i Europa i løpet av de siste 50 årene, og Norge er helt i verdenstoppen.

- Vi er for dårlige til å beskytte oss, er den klare beskjeden fra hudlege Anita Eshragi ved KAL-klinikken i Oslo.

Lys hud og dårlige vaner

Eshragi har arbeidet som hudlege i Norge, Sverige og New Zealand, og forteller at det er noen fellestrekk hos pasientene som får påvist hudkreft.

- 80 prosent av alle hudkreft-tilfeller er solrelaterte, og de fleste som blir rammet er mennesker med lyst hår og lys hud. Hudtype 1 og 2 går igjen, sier hun.

Felles for mange av pasientene er at de ikke har vært klare over hvor farlig det faktisk er å bli brent.

- Det slurves veldig med klær og solkrem når solen er sterkest, mellom kl. 11- 14. I tillegg drar vi gjerne på solferie til utlandet om vinteren – når huden er på sitt blekeste og mest sårbare.

Kan lære av Australia

Anita Eshragi tror den økte hudkreftforekomsten her til lands kan skyldes at vi brenner oss mye allerede i ung alder. Hun mener vi har mye å lære av Australia og New Zealand – to land som lenge har toppet hudkreftlisten, men som nå har gjort tydelige grep for å reversere utviklingen:

- Politikerne i Australia og New Zealand har forstått alvoret, og hvor viktig det er å etablere gode solvaner fra barnsben av. Alle barna går med solhatt på skolen og blir smurt inn med faktor 50. I barnehagene har de solskjermer over sandkassene, forteller hun.

Slik unngår du å bli brent

Ifølge Anita Eshragi øker risikoen for hud- og føflekkreft hver gang vi blir røde. Her er hennes tips for å unngå det:

• Beskytt deg med klær. Spesielt viktig når solen er på sitt sterkeste. Ingen solkrem kan erstatte beskyttelsen klær, solhatter og caps gir deg.
  
• Når du ikke har på deg klær, må du bruke minimum faktor 30, som også skal ha et UVA-symbol. Husk at det finnes solkremer som beskytter uten at det går på bekostning av brunfargen.
• Unngå direkte sollys midt på dagen mellom kl. 11-14 når solen er sterkest om sommeren.
• Ha som vane å smøre deg etter du har pusset tennene om du planlegger å holde deg utendørs om sommeren, til og med dager der det er overskyet, UVA-stråler passerer nemlig gjennom skyene. Vær ekstra nøye med ansikt og hender som ofte får en høy total dose soleksponering gjennom hele livet.
• Tenk på solkremen i alle former for utendørsaktiviteter, som hagearbeid, turgåing, ski, seiling, etc.
  

Når skal du kontakte lege?

- Ikke-melanom hudkreft kan kjennetegnes ved sår i huden som ikke blir helbredet, kløe, misfargede knuter i huden og eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt. Om noen av disse symptomene varer i flere måneder, bør du kontakte lege, anbefaler Anita Eshragi.

Melanom hudkreft, best kjent som føflekkreft, er den mest alvorlige formen for hudkreft:

- Har du over femti føflekker på kroppen bør du dra til kontroll hos en hudlege annethvert år. Du skal heller ikke få nye føflekker etter 45-årsalderen. Ellers skal føflekkene ha jevn pigmentering og de skal være symmetriske, forklarer hudlegen.

Du kan bruke den såkalte A, B, C, D, E-regelen for å sjekke dine egne føflekker:

A: Asymmetri: Er føflekkene ujevne i formen?

B: Begrensning: Har føflekkene ujevn begrensning mot huden ellers?

C: Farge (Colour): Har føflekkene fargevariasjoner, spesielt svarte partier?

D: Diameter: Er føflekkene større enn 6 mm?

E: Endring: Er føflekken ny eller forandrer den seg?

Kan du svare ja på flere av disse spørsmålene, bør du kontakte lege. Flere apotek tilbyr også føflekksjekk, men da må du huske å spørre om det er en utdannet hudlege som står ansvarlig for testen.

Kreftforeningen har nyttig informasjon om behandling og rehabilitering av føflekk kreft

Kilde: Kreftforeningen.no