- Selvsagt må vi holde motet oppe

Helseforsikringen åpner for muligheter han ellers ikke ville hatt økonomi til å utforske – og private og offentlige helseaktører står side om side med ham i kampen mot kreften.

Da Erik Reidar Larsson og kona kjøpte privat helseforsikring for ti år siden, var det for å unngå lange køer og ventetid i det offentlige.

Raske når det gjelder

Når de alvorligste sykdommene rammer, er det derimot ingenting å utsette på tempoet i det offentlige helsevesenet. Det fikk Larsson erfare i februar 2018.

- Huden min var gul, øynene var gule, det så ut som gulsott rett og slett. Jeg oppsøkte fastlegen min – som hadde en sterk mistanke om hva det dreide seg om. Deretter gikk det slag i slag, forteller han.

- To dager senere var jeg på Sykehuset Østfold og fikk påvist bukspyttkjertelkreft. Halvannen uke etter det igjen, var jeg på Rikshospitalet og fikk utført en Whipples-operasjon.

Kortvarig lykke

Operasjonen på Rikshospitalet var vellykket, og Larsson ble erklært kreftfri. Han gikk deretter til kontroll hvert halvår for å sjekke at kreften ikke hadde spredt seg. I mars 2020 kom beskjeden han ikke ville ha.

- MR-undersøkelsen viste at kreften var tilbake, og denne gang med spredning til leveren. Beskjeden fra legen var at dette er en uhelbredelig kreftsykdom.

- Det var et sjokk. I tillegg kunne legen fortelle at det var svært lite de kunne tilby utenom cellegift – noe som mest sannsynlig ikke ville virke uansett.

Helseforsikringen åpnet dører

Erik Reidar Larsson ønsket gjerne en såkalt second opinion, og ville undersøke om han kunne få immunterapi.

- Dette er en dyr behandling som det offentlige ikke kan tilby. Derfor var legen også i tvil om han ville råde meg til noe som kunne risikere hele økonomien min, forklarer han.

Da Larsson fortalte at han hadde en privat helseforsikring gjennom Vertikal Helse, fikk pipa en annen lyd – og han ble anbefalt å sjekke om han var disponibel for immunterapi.

- Jeg kontaktet Vertikal Helse, og de kontaktet Kreftklinikken. Der ble jeg tatt imot av kreftlege Marius Normann som har vært en utrolig god støttespiller og rådgiver fra dag én.

En lang og tung kamp

Normann og Kreftklinikken tok en blodprøve som ble sendt til USA for analysering. Ukene det tok å få svar, føltes som år, og heller ikke denne gangen var svaret slik legene og Larsson hadde håpet:

"Ikke disponibel for immunterapi."

- Da var det tilbake til det offentlige for å prøve cellegift. Jeg gikk på cellegift i juni, juli og august. Sterke kurer, men jeg tålte det bra. Dessverre ga det ikke noe resultat, sier han.

Det er da fortvilelsen kommer, og man skjønner at denne kampen blir både lang og seig. Noen oppturer, men flest nedturer. Da er det godt å ha gode lagkamerater rundt seg:

- Blant annet har Sykehuset Østfold tatt en biopsi – som de deretter sendte til Kreftklinikken for analyse. Det viser at samarbeidet fungerer, og at det private og offentlige utfyller hverandre, mener Larsson.

Gir ikke opp

Biopsien som ble tatt i «samarbeid» mellom Sykehuset Østfold og Kreftklinikken var for å sjekke om kreften hadde mutert på en slik måte at immunterapi allikevel kunne være et alternativ, noe som viste seg å ikke være tilfelle.

- Status i dag er at det er lite sannsynlig at immunterapi skal virke. Siste nytt nå er at jeg har sendt en biopsi til sykehuset i Manchester. Den måtte sendes temperaturregulert og ble sendt direkte til UPS for å få den frem til Manchester innen fristen på 32 timer.

- I tillegg har jeg etter råd fra Marius Normann skrevet til et par-tre sykehus i USA som er blant de fremste i verden på ulike typer kreftbehandling. Én ting er sikkert, jeg gir ikke opp, avslutter Erik Reidar Larsson.