Stadig flere overlever kreft

Nyrekreftpasienter med avansert sykdom eller spredning har måttet vente lenge på at PD1-hemmeren Opdivo (nivolumab) skulle få godkjenning i Norge. Mandag 27. januar vedtok nemlig Beslutningsforumet at legemiddelet kan tas i bruk hos denne pasientgruppen.

Hvordan blir en ny medisin godkjent?

Et legemiddel må gjennom en omfattende prosess før det kan benyttes i behandling av pasienter. Norge er med i et europeisk samarbeid som godkjenner hvilke medikamenter som brukes i behandling av sykdom. Når et medikament får markedsføringstillatelse, betyr det at medikamentet er tilgjengelig for pasienter i Norge. Alle medikamenter med markedsføringstillatelse står oppført i felleskatalogen. Det er beslutningsutvalget som avgjør hvilke medisiner som dekkes av det offentlige. Medikamenter med markedsføringstillatelse som avslås i Beslutningsutvalget, kan fortsatt benyttes dersom pasienten selv eller helseforsikringen betaler medikamentet.

Immunterapi-legemiddelet nivolumab (Opdivo) regnes nå som kostnadseffektiv behandling for nyrekreft og fikk ja til bruk av Beslutningsforum.

Hva er kreft?

Kreft er samlenavnet på rundt 200 ulike kreftformer. De har mange fellestrekk, men det er også mye som skiller dem fra hverandre. Derfor vil sykdomsforløpet, behandling og overlevelse variere.

Hvorfor får noen kreft?

Kroppen produserer hele tiden nye celler til erstatning for de som naturlig dør. For at nye celler skal produseres, dobler en celle sitt arvestoff (DNA) og deler seg i to celler, så i fire osv. Ved kreft har det oppstått skader (mutasjoner) i cellens arvestoff, slik at cellene deler seg ukontrollert. Etter hvert som disse kreftcellene fortsetter å dele seg ukontrollert, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der veksten startet. Det vil etter hvert dannes en kreftsvulst.

Det kan ta opptil 20 år fra første gang det skjer en feil ved celledelingen til en svulst er stor nok til å bli oppdaget. Etterhvert vil den også kunne gi symptomer.

Noe av forklaringen på at prognosen ved kreft er så varierende, er at kreftcellene opptrer forskjellig i de ulike krefttypene. Det er også ulike undergrupper og hissighetsgrader. Kreft smitter ikke fra en person til en annen.

Hvem kan få kreft?

Minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men vi kan ta noen valg som reduserer risikoen som å unngå tobakksbruk, være forsiktig med alkohol og sol, mosjonere og ha et sunt kosthold.

Andre faktorer som miljø og arv kan øke risikoen for kreft. Men det er fortsatt vanskelig å gi klare årsaker til at noen får kreft og andre ikke.

I de tilfeller hvor kreft er en arvelig sykdom er man født med en eller flere genforandringer som innebærer en større risiko for å utvikle kreft.

Hva er typiske kreftsymptomer?

Kreftcellene danner svulster i det organet svulsten har oppstått (primærsvulst). Dette kan, når svulsten er blitt stor, kjennes eller sees som en kul. Kreftsvulstene kan etter hvert også forstyrre funksjonen i organet, som kan vise seg som et epileptisk anfall dersom svulsten sitter i hjernen, hoste og tung pust hos dem som har lungekreft, smerter og noen ganger betennelsesreaksjoner i kroppen, som kan lede til feber, tretthet, kvalme og dårlig matlyst.

Utvikling av kreft

I 2018 var det 34 190 nye krefttilfeller i Norge, 18 321 var funnet hos menn og 15 869 var funnet hos kvinner. Nesten 2 prosent flere fikk kreft i 2018 sammenliknet med året før. Økningen er forventet, både fordi vi blir flere mennesker i Norge og fordi vi blir eldre. Prostatakreft, brystkreft, lungekreft og tarmkreft stod for hele 43 prosent av alle nye krefttilfeller i 2018.

Tre av fire overlever kreft

Med tallene for 2018 kan vi for første gang si at tre av fire som får kreft i Norge overlever. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden.

283 894 menn og kvinner har hatt kreft eller levde med kreft ved utgangen av 2018. Selv om mange fortsatt dør av kreft – 11 016 døde av kreft i 2018 – er det heldigvis slik at flere og flere overlever. 19% av disse hadde lungekreft, 14% tykktarmskreft, 8% prostatakreft og 5% brystkreft. Til sammen utgjorde disse krefttypene nesten 50% av de som døde av kreft.

Kilder: https://www.dagensmedisin.no, https://www.kreftregisteret.no og https://kreftforeningen.no.