Stress ned – og hold deg frisk

De fleste kroppsfunksjoner finnes fordi vi har bruk for dem, slik er det også med stress. Når skuldrene er i ørehøyde og ryggen er svett, kan du trøste deg med at:

• Kroppen din forbereder seg på det ekstra arbeidet som kreves i en utfordrende situasjon
• Du yter litt ekstra og blir mer skjerpet

Stress er altså en god ting når du har litt for mange baller i luften på jobb, litt for lang vei til barnehagen på morgenkvisten, eller når du skal invitere svigermor til julemiddag for første gang. Problemet oppstår når stresset blir for intenst eller aldri gir seg.

Det farlige stresset

Langvarig eller overveldende stress kan forårsake negative følelser som angst og depresjon – som i tur antas å påvirke biologiske prosesser eller atferd som øker risikoen for fysisk sykdom.

• Biologisk: Stresshormoner kan påvirke hjerte, blodårer, lunger, lever, skjelettmuskulatur og immunsystem. Stress kan også ha effekt på depresjon, infeksjon, koronarsykdommer og noen kreftsykdommer.

• Atferd: Dette kan for eksempel være nedsatt aktivitet og søvn, at man begynner å røye, eller på andre måter endrer atferd og øker sykdomsrisiko.

Helt sikre bevis for sammenhengen mellom stress og sykdom er vanskelige å finne, men det finnes flere befolkningsstudier som tyder på at dette er tilfellet. Blant sykdommene finner vi blant annet:

• Depresjon. Økt stress kan påvirke forløpet av en depresjon. Den varer lenger og symptomene forverres.
• Hjerte- og karsykdom. Stress fremmer sykdomsprosesser som nedsetter blodsirkulasjonen til hjertet. Risikoen for hjerte- og karsykdommer øker om du opplever mye stress eller har opplevd traumatiske hendelser.
• Kreft. Her antas det at stress ikke er den utløsende årsaken, men kan påvirke vekst og tilbakefall av eksisterende sykdom.

Slik stresser du ned

Det er verken mulig (eller kanskje ønskelig) å unngå stress fullstendig, men noen grep kan du gjøre.

I hverdagen:

• Gjør mer av det du vil, mindre av det du tror du må. Finn balansen mellom aktivitet og hvile
• Be om hjelp når du har det travelt
• Tenk positivt
• Hold deg i fysisk aktivitet, gjerne i frisk luft som klarner tankene
• Sett ned tempoet og senk kravene til deg selv
  
  

Når stresset blir overveldende:

• Søk medisinsk hjelp om nødvendig
• Snakk med familie, venner eller kolleger
• Gi deg selv tid til å bearbeide følelser, for eksempel i en sorgprosess

Kilder: Nhi.no, forskning.no, Helsedirektoratet.