Publisert:

Koloskopi kan redde livet ditt

Om koloskopi virker ubehagelig på papiret, er det mer ubehagelig og ikke minst farlig å unnlate å la seg undersøke. Koloskopi oppdager og skiller mellom en rekke tarmsykdommer, og kan i noen tilfeller være livreddende siden riktig diagnose kan stilles på et tidlig tidspunkt.

Koloskopi er undersøkelse av endetarmen, tykktarmen og hvis nødvendig tynntarmen.

Koloskopi er den mest presise metoden for å bekrefte eller avkrefte tykktarmskreft, for å kunne skille mellom kroniske betennelser som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, og for å dokumentere forandringer i tarmsystemet. Koloskopi blir også gjort under etterkontroll av tarmoperasjoner.

Hva er et koloskop?

Det er en fiberoptisk slange som er omtrent 1,5 centimeter tynn og 1,5 meter lang. Den er bøyelig og kan styres, og via et kamera på tuppen kan man ta bilder og se video. Gjennom slangen kan det blåses luft inn i tarmen, slik at det blir lettere å få oversikt.

Ved hjelp av kameraet er det enkelt å oppdage for eksempel polypper eller svulst. Slangen kan utstyres med en slynge som kan ta vekk polypper, og en tang som gjør at det kan tas vevsprøve av svulsten. Det gjør at kreft kan oppdages på et tidlig stadium. Av samme grunn anbefaler mange leger at du begynner med rutinemessig koloskopi fra 50-årsalderen.

Det blir utført koloskopi når det foreligger symptomer og sykdommer som:

  • Magekramper
  • Blødninger
  • Kronisk forstoppelse
  • Langvarig diaré
  • Vekttap
  • Betennelser
  • Ulcerøs kolitt
  • Crohns sykdom
  • Polypper
  • Svulster

Slik foregår koloskopi

  • For at en koloskopi skal kunne utføres på riktig måte er det viktig at tarmen er ren og tom for innhold. Du kan spise som normalt, men hele korn og frø bør unngås den siste uken før undersøkelsen. De siste åtte timene bør du faste.
  • Dersom du bruker medisiner og medikamenter må du sammen med fastlegen din få justert inntaket av disse. Dette gjelder spesielt insulin, antikoagulerende og blodfortynnende som Marevan. Det vanlige er å slutte å ta Marevan i inntil fire dager før undersøkelsen. Tar du Albyl E, eller du har gikt og bruker medisiner som inneholder NSAID, bør du ikke ta disse de siste fem dagene før undersøkelsen.
  • Rett før undersøkelsen får du som regel intravenøs bedøvelse. Selve undersøkelsen varer fra 10 minutter til en time, og utføres mens du ligger vanligvis på venstre side eller på ryggen. Noen kan oppleve ubehageligheter i forbindelse med undersøkelsen, og det vanlige er å få knipesmerter og luftplager. Disse kan fortsette etter undersøkelsen, men forsvinner etter kort tid. Noen ganger kan det oppstå blødninger for eksempel i forbindelse med fjerning av polypper, men det er svært sjelden tarmene blir skadet.
  • Etter undersøkelsen ligger du og slapper du av et par timer. Bedøvelsen kan vare i opptil 12 timer, så hvis du kjørte bil til undersøkelsen må du ha sjåfør tilbake. I løpet av en til fire uker får legen din rapport om undersøkelsen. Hvis prøvene krever ny kontroll, oppfølging eller operasjon vil du få beskjed om dette.

Står du i kø for å få koloskopi?

I enkelte regioner er det ifølge Dagens Medisin “uakseptable ventelister”, og det er ikke uvanlig at det tar et år eller mer før du blir undersøkt. Å vente så lenge på en eventuell kreftdiagnose kan gi angst og depresjoner.

Har du allerede helseforsikring hos Vertikal Helse kan vi hjelpe deg med å få bestilt undersøkelsen når du har henvisning fra fastlegen din. Du er garantert spesialistvurdering innen 10 arbeidsdager. Det gjør at du kan få slippe til med livsviktige undersøkelser på kortere tid.

Hvis du ikke har helseforsikring kan vi hjelpe deg med medisinske råd, fritt sykehusvalg eller koloskopi hos en privat klinikk. Du kan lese mer om dette på Vertikal Formidling.

Hos Vertikal Helse er du i trygge hender.

Jeg har helseforsikring