Publisert:

Fakta om alkohol

Hadde alkohol blitt introdusert som produkt i dag, ville det kanskje blitt forbudt. Men alkohol er en del av både hverdagen vår, vårt sosiale liv og kulturen vår. Men hvor mye kan vi egentlig om alkohol, dens virkning og skader?

Alkohol er i dagligtalen vår er en betegnelse på drikkeralt som inneholder etanol i en mengde som tilsvarer mer enn 2,5 volumprosent, og er det mest brukte rusmiddelet i vestlig kultur.

Alkoholen blir sugd opp i blodet fra tarmene, men også i munnhulen, spiserøret og magesekken. Kort tid etter inntak, vanligvis bare noen minutter, kan alkohol måles i blodet. Dette angis som «promille». Promillen viser hvor mange tusendeler av en vektenhet blod som er alkohol. 1,0 promille betyr at det finnes 1 gram alkohol i 1 kilo blod.

Alkohol passerer lett fra blodet til alle kroppens organer og videre gjennom membranene som omgir cellene. Derfor finnes alkoholen i alle kroppens celler kort tid etter at du har drukket. Hver eneste hjernecelle, muskelcelle og hudcelle vil altså inneholde alkohol etter at du har drukket. Med én promille i blodet, har du den samme konsentrasjonen i for eksempel hjernen.

Fordi mengden vann i kroppen er mindre hos kvinner, og fordi kvinner ofte veier mindre enn menn, vil en gjennomsnittskvinne få høyere alkoholkonsentrasjon i blodet etter for eksempel en halvliter øl, enn det en gjennomsnittsmann får.

Rus og forbrenning

Den første tiden etter alkoholinntak vil alkoholkonsentrasjonen i blodet være stigende. Når all alkohol er sugd opp og noenlunde jevnt fordelt i kroppens celler, oppnår du det høyeste punktet på blodalkoholkonsentrasjonskurven. Etter dette vil alkoholkonsentrasjonen i blodet synke. Dette skyldes først og fremst at alkoholen forbrenner i leveren.

I leveren skjer forbrenningen først og fremst ved hjelp av enzymet ADH som omdanner etanol til acetaldehyd. Deretter omdannes acetaldehyd til eddiksyre ved hjelp av enzymet ALDH. Så mye som 95 prosent av den alkoholen, brytes ned i leveren. Resten skilles ut gjennom urin, utåndingsluft og svette.

VIRKNING AV ENKELTINNTAK:

  • Ved 0,5 promille kjenner du deg påvirket, humøret kan endre seg
  • Ved 1 promille blir mange lett ustø og den kritiske sansen reduseres
  • Ved 1,5 promille får du ofte problemer med hukommelsen og balansesansen
  • Ved 2,0 promille er du svært beruset og har sterkt redusert kontroll på hva du tenker og gjør
  • 3,0 promille er livsfarlig, man du kan miste bevisstheten, miste kontroll på kroppens funksjoner

Etter store alkoholinntak kan du oppleve betydelig plager «dagen derpå», med hodepine, generell uvelfølelse, depresjon, kvalme og brekninger. Bakrusens intensitet henger godt sammen med hvor mye og over hvor lang tid du har drukket. Man tror at langvarig alkoholpåvirkning kan føre til endringer i hjernen som varer lenger enn rusen, og oppleves som sterke bakrusplager. Det advares mot smertestillende medikamenter, da disse kan øke risikoen for blødninger i mage og tarm.

Virkning av gjentatte alkoholinntak

Drikker du mye og ofte over lenger tid, kan det skje endringer av en annen karakter. Enkeltinntak på over 3-4 alkoholenheter annenhver eller hver dag over et tidsrom på mer enn noen måneder, kan være nok til at dette skjer. Det kan oppstå endringer i nervecellene som fører til økt toleranse for alkoholvirkningen. Den som drikker ofte «tåler mer» alkohol. Dette er tegn på begynnende langvarig forandring av nervesystemet. Med økt toleranse følger abstinensplager om senket stemningsleie, uro, svetting og søvnforstyrrelser. Kraftig alkoholabstinens kan være livsfarlig.

Vertikal-Helse-historien-til-en-alkoholiker Vertikal-Helse-historien-til-en-alkoholiker

Alkohol og avhengighet

De forandringene som gjentatt bruk av alkohol påfører hjernecellene, fører til økt trang til nye alkoholinntak. Denne trangen knyttes ofte til avhengighet. En som er avhengig av alkohol bruker mye tid til anskaffelse og bruk av alkohol, og til å komme seg til hektene igjen etter drikking. Kontrolltap, manglende evne til å slutte på tross av innsikt i egen skade, sosiale og familiære komplikasjoner, samt kriminalitet, er ofte en del av dette bildet. Det kan foreligge disponerende forhold for en slik utvikling, blant annet arvelige.

Les mer om helseforsikring og hjelp til rusavvenning

Alkohol og sykdommer

Hyppig inntak av alkohol kan føre til utvikling av organsykdommer. De vanligste fysiske skadene av alkohol er lidelser i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, økning av blodtrykket, kreft i fordøyelsesorganene og fosterskader. Risikoen for organsykdommer hos voksne synes å øke ved daglig alkoholinntak rundt 2-3 alkoholenheter.

Alkohol og ulykker

Bruk av rusmidler er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker. I Norge dør cirka 200-250 personer i trafikken hvert år. Omtrent halvparten av disse er bilførere, resten er passasjerer, fotgjengere og syklister. Risikoen for ulykker øker med økende alkoholkonsentrasjon i blodet (promille). Antall sjåfører som er pågrepet for mistanke om alkoholbruk har vært relativt stabilt de siste årene med cirka 6000 per år. Sjåfører med høy promille (over 1,5 i promille) eller blandingsrus, utgjør hovedproblemet i forhold til antallet promilleulykker. Rundt 45 prosent av de promilledømte har over 1,5 i promille. Menn i aldersgruppen 20-35 år er spesielt utsatt.

Om Anonyme Alkoholikere

Anonyme Alkoholikere er et verdensomspennende fellesskap av kvinner og menn som gjennom å dele erfaring, styrke og håp med hverandre, holder seg selv edru og hjelper andre til å oppnå det samme. 12-trinnsprogrammet er AAs forslag til hvordan man på en praktisk måte kan gå frem for å leve med sykdommen alkoholisme. AA er strukturert som en selvhjelpsgrupper over hele landet og har ingen profesjonelt ansatte eller kontingenter.

Kilder: Sirus, folkehelseinstituttet, Trygg Trafikk.

Lignende artikler

Se alle