Noen er overbevist om at de har en alvorlig sykdom – selv om legen forsikrer de om det motsatte. Rundt én prosent av den norske befolkningen har til enhver tid helseangst, en lidelse som innebærer en overdreven frykt for egen helse og alvorlig sykdom.
Andre kaller det sykdomsangst eller hypokondri, men det dreier seg altså om én lidelse, sier psykolog og foredragsholder Hilde Johanne Aafoss. Hun har arbeidet som psykolog for Vertikal Helse over flere år, og er også en kjent foredragsholder innen temaer som historiefortelling, kommunikasjon, relasjonskompetanse og psykiske vansker.
- Den klassiske «hypokonder-stereotypen» om personer som oppsøker legen hver eneste dag, er sterkt overdrevet. Helseangsten kan like gjerne gjøre at man skygger unna legekontoret og prøver å unngå alt som har med sykdom og død å gjøre. Frykten for å få bekreftet at man har en sykdom blir så overveldende at enkelte ikke tør å gå til legen i det hele tatt, forklarer hun.
Ulike årsaker
Helseangst kan ramme både barn, ungdom og voksne. Sykdommen rammer omtrent like mange kvinner som menn. Ofte er det bakenforliggende årsaker til at helseangsten utvikler seg.
Årsaker til helseangst kan være:
- Tidligere har vært rammet av alvorlig sykdom
- Opplever andres sykdom på nært hold
- Har andre rundt seg som er veldig opptatt av sykdom og symptomer
- Opplever belastende livssituasjoner på jobb eller hjemmebane, som intenst arbeidspress
- Problemer i ekteskapet / samlivsproblemer og lignende
- En av pasientene mine utviklet helseangst etter at en bekjent av ham døde. De var like gamle og hadde barn på samme alder, noe som gjorde at han levde seg sterkt inn i hans situasjon. Til slutt klarte han ikke å tenke på annet enn at han selv skulle dø. Angsttankene gjorde ham deprimert, grublende og innadvendt, og han fikk problemer med det sosiale samspillet på jobb og privat, forteller Aafoss.
- Dette er ikke uvanlig. Mange som utvikler hypokondri eller helseangst får også andre psykiske vansker som en følge av dette.
Negativ angstspiral
- All angst handler om en intens frykt for noe vi ikke har kontroll over, og slik er det i høyeste grad med helseangst. Man har jo aldri noen garanti for at man ikke blir syk, sier psykologen.
I tillegg gir angsten også sterkt fysisk ubehag, noe som kan bidra til at noen havner i en negativ angstspiral:
- Angsten gjør at man har en uro i kroppen. Kanskje hjertet slår raskere, det er vondt å svelge, han/hun kjenner prikking i hendene, smerter i mage eller trykk i brystet.
- Noen tolker disse signalene som at de har en fysisk sykdom. Angsten øker, og det samme gjør symptomene på «sykdommen».
Kognitiv terapi har vist god effekt for å behandle helseangst
Hovedmålet er å få pasienten til å akseptere at det er frykten for å bli syk som er problemet, og målrettet arbeide med tankene som trigger angsten.
- Vi jobber med å bryte tankemønster. Det handler om å tolke kroppens reaksjoner på en annen måte. De fysiske symptomene er ubehagelige men ufarlige, og hvorfor tror du at du skal dø nå? Du har jo ikke dødd ennå?
Psykologen har også erfaring med at helseangsten hos noen pasienter blir borte når de får rom til å bearbeide andre og underliggende problemer som de ikke har orket å forholde seg til.
- For eksempel ble helseangsten til en som gikk i samtaler hos meg helt borte da han begynte å forholde seg til problemene han hadde i ekteskapet sitt. I slike tilfeller kan vi si at angsten blir en form for forskyvning – fokus blir rettet mot egen frykt og angst for sykdom, men handler egentlig om underliggende problemer, forklarer hun.
På jakt etter symptomer
Mennesker med helseangst følger intenst med på kroppen sin, og hvert minste tegn på smerte tyder på at noe er feil. Med mobiltelefon og Google er bekreftelsen nærmere enn noen gang.
- Det er slik at vi googler for å få kontroll, men at vi alltid ender opp med å finne det vi ubevisst er på jakt etter. Man klarer alltid å finne en side som forteller at symptomet man har kan ende med kreft. Kriseoverskrifter i tabloidavisene, som «7 tegn du må passe deg for», er heller ikke til hjelp, mener hun.
Besøk heller disse sidene:
- Helsenorge.no. Her finnes info om helseangst og angst generelt.
- Mental Helse. Døgnåpen telefon- og nettjeneste for de som trenger noen å snakke med.
- Om du skal google noe: Søk opp Ingvard Wilhelmsen. Han er ekspert på helseangst, og det ligger flere videoer ute hvor han snakker om temaet. Blant annet dette klippet fra Praktisk Info.
Når skal man søke hjelp?
Det er helt normalt å ha bekymringer knyttet til egen helse, det er en del av det som faktisk holder oss i live. Helseangst har man først når denne bekymringen går utover livskvaliteten din.
- Når man har kjent ubehag i kroppen, gått til lege, fått sykdommen avkreftet, men fortsatt kjenner bekymringen like intenst. Eller at man bruker mye av tiden sin på å tenke på sykdommen, man blir deprimert og lar det gå ut over familie og venner. Da er det på tide å oppsøke hjelp.
- De fleste går til fastlegen sin, og får en henvisning til en psykolog. Andre tar direkte kontakt med psykolog. Det viktigste er at man får snakket med en fagperson så raskt som mulig, avslutter Hilde Johanne Aafoss.
