Publisert:

Dette trenger du å vite om hjerteflimmer

Hva er "hjerteflimmer" og hvor farlig er det? Problemet er stadig økende og spørsmålene er mange. Her er svar på noen av de vanligste.

Hjertet består av fire hjertekamre – to forkamre og to hovedkamre. Når disse slår i utakt, oppstår uregelmessig hjerterytme. Ved flimmer trekker disse forkamrene seg sammen ca 300 ganger per minutt, mens hovedkamrene går vesentlig saktere. Vi merker det ved at pulsen blir uregelmessig og den fysiske kapasiteten dårligere. Når hjerteslagene får forskjellig styrke, blir det også vanskelig å telle sin egen puls.

Vertikal Helse N2 1465400018 lege kontor Vertikal Helse N2 1465400018 lege kontor

Hvem får hjerteflimmer?

Forekomsten øker i takt med alder og i dag har 10 prosent av landets 75-åringer hjerteflimmer. Tall fra SSB viser at over 13 000 menn i alderen 40 til 69 år ble behandlet for hjertearytmier på sykehus i 2016 – mot rett under 8000 kvinner i samme alder. De siste fem årene har likevel økningen vært høyest blant kvinner i alderen 40 til 59 år. Her er antallet pasienter økt med over 600, mot rundt 200 i gruppen med menn i samme alder. De fleste som behandles for hjertearytmi på sykehus er der på grunn av hjerteflimmer.


Trening og mosjon minsker risikoen betraktelig. Likevel har det vært mye oppmerksomhet rundt det at kjente idrettsfolk har fått flimmer. Disse er ofte yngre personer. Betyr det at trening er farlig? Studier viser en risikoøkning på 16 prosent for hvert tiende år med høyintensiv utholdenhetstrening. Vi tror at ekstrem trening fører til utvidelse av forkamrene og arrvevdannelser i forkamrene. Dette vet vi disponerer for å få flimmer. Men regelmessig moderat trening er altså svært bra, og virker forebyggende mot flimmer. Trening virker også symptomdempende om man plages med hjertearytmier.

birken_hjerteflimmer_vertikal_helse
Birkenstudien, foretatt av lege og post.doc, Marius Myrstad, viser at Birkendeltakere har økt risiko for å utvikle hjerteflimmer.

Symptomer på hjerteflimmer?

I tillegg til uregelmessig puls er svimmelhet og tung pust vanlige symptomer ved flimmer. Yngre og særlig fysisk aktive personer merker at den fysiske kapasiteten blir betydelig redusert. Enkelte kjenner også brystsmerter. Menn har lettere for å kjenne disse symptomene, mens kvinner ofte får mer atypiske symptomer som tretthet, svakhet og angst. Dette gjør at det tar lengre tid å stille diagnosen og at sykdommen får utvikle seg. En del eldre mennesker merker også dårligere kapasitet, men en del av dem merker faktisk ingenting. Hos disse oppdages det tilfeldig når de er hos legen av en annen grunn. Diagnosen stilles ved hjelp av EKG som registrerer elektrisk aktivitet. De fleste leger har dette på kontoret sitt.


Er hjerteflimmer farlig?

Faren med flimmer er først og fremst knyttet til risikoen for hjerneslag. Når man får flimmer, vil blodet i hjertets forkamre lettere klumpe seg. Slike blodklumper, eller tromber som det heter på fagspråket, kan løsne fra forkamrene og gå ut i blodstrømmen. Når de føres med blodstrømmen til hodet, kiler de seg til slutt fast i et blodkar i hjernen. Dette gir ofte store hjerneslag, med påfølgende lammelser, talevansker og andre alvorlige følgetilstander for den som rammes.


Hjertesvikt er også en vanlig følge av langvarig flimmer og er en alvorlig tilstand der hjertets evne til å pumpe reduseres. Den uregelmessige hjerterytmen gjør at hjertet arbeider mindre økonomisk, noe som over tid sliter ut hjertet. Pasienter som utvikler hjertesvikt opplever tung pust, ofte hevelser i bena, og vesentlig dårligere fysisk kapasitet. Uttalt tretthet er også et vanlig symptom.


Hvordan forebygge flimmer?

Det er flere faktorer som øker risikoen for å få flimmer, samtidig som arv også spiller en rolle. De som har fått flimmer på grunn av ekstreme treningsmengder bør redusere treningen til et moderat nivå. Langvarig stort alkoholkonsum øker risikoen for flimmer og vi vet at overstadig beruselse kan være utløsende faktor, noe man ofte ser hos unge voksne som kommer inn på akuttmottaket etter en fuktig kveld på byen. Har man forhøyet blodtrykk, er det viktig å behandle dette på en god måte. Høyt blodtrykk er nemlig den aller vanligste årsaken til at man utvikler hjerteflimmer. Det høye trykket i blodårene virker belastende på hjertet og kan blant annet sette forkamrene på strekk. Da er det viktig å få identifisert problemet på et tidlig stadium, slik at man kan komme i gang med forebyggende behandling. Det betyr at spesielt kvinner og eldre mennesker, som har vanskelig for å kjenne typiske symptomer, bør sjekke pulsen regelmessig.

SJEKK PULSEN:

  • Vend håndflaten mot deg
  • Legg to fingre på håndleddet med et lett trykk – rett nedenfor tommelen hvor pulsåren ligger
  • Kjenn slagene i 30 sekunder. Er de uregelmessige, er du i faresonen for å få flimmer

Hvordan behandles hjerteflimmer?

Om det ikke mistenkes at pasienten har hatt flimmer i flere måneder eller år før det oppdages, vil man som regel prøve å gjenopprette normal hjerterytme. Jo kortere man har hatt det, jo større er sjansen for å få det til. Dette kan man enten gjøre ved å gi medisiner eller ved å gi strømstøt. Hvis man skal gi strømstøt, må pasienten legges inn på sykehus for en kortvarig lett narkose.

Medikamentbehandling er likevel den vanligste behandlingsformen. Pasienten får medisiner som roer ned hjerterytmen og forebygger mot flere anfall. I tillegg er det viktig å gi såkalte blodfortynnende medisiner, som hindrer at det dannes blodpropper i hjertets forkamre. Det er mer presist å si at disse medisinene virker mot blodlevringen (koagulasjonen).

I mange år var Marevan den eneste av disse medisinene som var i bruk i Norge, men de siste årene er det kommet fire medisiner til som virker på koagulasjonen. Disse er Xarelto, Eliquis, Pradaxa og Lixiana. Fordelen med de nyere medisinene er at de går bedre sammen med andre medisiner, og de påvirkes ikke av maten man spiser. I tillegg gir de mindre av de fryktede blødningene i hodet som Marevan kunne forårsake. Uansett hvilke medisiner man får, er det viktig at de brukes riktig og i samråd med lege.

Dessverre er likevel hjerteflimmer en tilstand som ofte utvikler seg, slik at man til slutt ender opp med å måtte leve med flimmerhjerte. Målet blir å forhindre at frekvensen på flimmeret ikke blir så høy at det sliter ut hjertet og gir hjertesvikt. Heldigvis er det slik at hjertet etter hvert tilpasser seg det å ha flimmer, slik at man subjektivt har mindre plager av det.

Kilde: SSB og Tidskriftet (Den Norske legeforening)

Lignende artikler

Se alle