Slik kjenner du igjen en alkoholiker
- Avhengigheten er listig, lunefull og mektig. Den finnes i alle samfunnslag og angriper sjefer så vel som dem uten jobb. En avhengig person kan bli enten spilleavhengig, treningsnarkoman, sexavhengig, matmisbruker, rusavhengig eller alkoholiker. Men mekanismene bak er de samme, sier Robert Andersson som er behandlingssjef ved VAL-BO behandlingshjem i Sverige.
Vi møtte Robert Andersson i Oslo i forbindelse med et fagseminar om rusavhengighet. VAL-BO har etablert seg også i Norge – først og fremst som dag- og kveldsbehandling, men åpner i nær fremtid også døgnbehandling som i Sverige. Behandlingen baserer seg på 12-trinnsmodellen og kan vise til veldig gode resultater fra Sverige.
Vi lar Robert Andersson starte med oppsummeringen, og for å gjøre det enkelt – så fokuserer vi på den aller mest utbredte av alle typer avhengighet; alkoholisme:
- Alkohol er samfunnets aller største problem; sosialt, helsemessig, økonomisk.
- Alkoholisme er en sykdom som må behandles på lik linje med andre sykdommer
- Medavhengighet er alkoholikerens verste fiende. Vi er medavhengige når vi dekker over, ikke stiller krav og skyr konfrontasjoner.
- Du hjelper best en alkoholiker ved å ærlig og stille ham til ansvar for sitt eget liv.
- Å drikke kontrollert eller «litt mindre» er et livsfarlig råd til en som har utviklet alkoholisme. Løsningen er totalavhold, en grundig selvransakelse og deretter vekst og et verdig liv.
Hvordan blir man alkoholiker?
De lærde strides om hvordan alkoholisme oppstår, men det VAL-BO og Robert Andersson har erfart etter arbeid med tusenvis av pasienter er at det finnes en ubalanse og en sårbarhet i livet til mennesker som utvikler avhengighet.
- Vi kan si at avhengighet handler både om en fysisk allergi, en mental besettelse og et åndelig dilemma. De aller fleste har en bakgrunn med brister i systemene rundt seg. Mange har sykdommen et eller annet sted i sitt familiesystem, men det er også et sosialt og et psykologisk aspekt. Det handler om oppvekst og omgivelser, og om det vi lærer av våre foreldre. Det ikke så mange snakker så mye om er det åndelige aspektet. Dette handler om alt jeg har lært meg og hvordan jeg forholder meg til ubalansen på innsiden, forteller Robert Andersson.
En alkoholiker opplever frustrasjon, og denne frustrasjonen er uten unntak knyttet til behov som ikke er dekket på en eller anen måte – ofte tilbake i tid. Noen har opplevd traumer som ikke er bearbeidet, men det kan også være et barn som ikke er sett eller bekreftet. Dette fører til en sårbarhet, og i sårbarhet oppstår ubalanse.
Andersson forteller at alkoholikeren stort sett har utviklet avhengighet lenge før han eller hun begynte å bruke alkohol.
- Det begynner ofte med det vi kaller prosessrusmidler. Det kan være selvskading, rampestreker som vandalisering eller det kan være å prestere og være veldig flink. Alt handler om å gjøre noe som «fikser» den smertefulle tilstanden, finne noe som fyller tomrommet på innsiden. Og når det ikke fungerer lenger, må han finne nye måter – og da kommer for eksempel alkoholen inn og gjør jobben – en stund, før det bærer utfor stupet.
Det sorte hullet i brystet
Andersson forteller at veldig mange alkoholikere beskriver et enormt sort hull på innsiden som hele tiden krever å bli fylt med noe. Dette beskrives som en konstant følelse av utilfredsstillelse. De fleste kan fungere slik en stund, men så kommer det tilbake. Det blir viktig å fylle dette tomrommet med noe annet, og det er derfor de fleste alkoholikere trenger hjelp og behandling.
Alle mennesker er født med en indre gnist av gode prinsipper, en juvel på innsiden. Barn har lys i øynene som er fylt med varme og kjærlighet. Når vi skal behandle avhengighet handler det om å finne tilbake til denne grunnkonstruksjonen. Mennesker som lider av alkoholisme har mistet kontakt med juvelen sin, og trenger å finne tilbake til den for å kunne fylle det som oppleves som et sort hull på innsiden, sier Robert Andersson.
Behandlingssjefen har møtt tusenvis av mennesker som ikke håndterer sine egne liv, og han er overbevist om at drikkingen bare er et symptom. Det er en strategi, og om den som er syk ikke får hjelp til å ta ansvar for sitt eget liv og sine egne følelser, vil han finne nye destruktive strategier.
- En avhengig person ønsker hele tiden til å være i en følelse av lyst. Når ulysten kommer, blir det ubehagelig fordi han vet ikke hvordan han skal håndtere den – og da gjør han hva han kan for å komme opp i lyst-modus igjen, forteller Andersson.
En «normal» person kan se en film og slå av TV-en når filmen er slutt. En avhengig person finner frem en nye film før den første er over, for å slippe å kjenne på tomheten.
Alkoholiker eller en som bare drikker litt mye?
Vi har alle sett den segneferdige mannen på benken som har gitt opp alt. Men hva med naboen som aldri går ut på søndager? Hun som alltid er borte fra jobben nesten hver mandag? Og hva med han som ser ut som han mestrer alt, men som aldri slipper mennesker nær innpå seg?
Robert Andersson forklarer at du kjenner ikke alkoholikeren først og fremst igjen på mengden alkohol han drikker, men vel så mye på tankemønstre og atferd som kjennetegner den avhengige personligheten.
- Du kan kjenne igjen «autopiloten». Når den indre stemmen sier «du skal drikke i kveld», så fungerer ikke viljen. Alkoholikeren kjører i et enkeltspor i nedoverbakke. Det bare skjer, og følges av løgner og forklaringer.
- Du kan kjenne igjen «monotoni». Alkoholikeren gjentar samme handlinger igjen og igjen, og forventer hver gang et nytt resultat. Uansett hvor stor skammen var sist, så forsøker han samme strategi neste helg.
- Du kan kjenne igjen «dobbeltsidigheten». Det alkoholikeren tror kan løse alle problemer, er det samme som skaper problemene. Alkoholikeren håndterer angst med rus som igjen skaper mer angst.
- Det er blant annet disse faktorene som skiller en stordranker og en alkoholiker. En som drikker mye lærer som regel av sine feil. Det gjør ikke alkoholikeren. Romantiseringen og jakten på «den første, gode rusen» er ekstremt kraftfull, og det er ikke mulig å få en alkoholiker til å slutte å drikke når han er i dette. Det er først mulig når konsekvensene kommer og han begynner å nærme seg sin personlige bunn, sier Robert Andersson.
Om jeg vet at jeg allergisk mot tomater, så spiser jeg ikke tomater. Men en alkoholiker som vet han er allergisk mot alkohol, drikker alkohol likevel.
Hvordan nå gjennom til en alkoholiker som lider?
Robert Andersson mener at det vi kan gjøre som medmennesker er å «heve» den personlige bunnen. Det er mulig å nå en bunn uten å ha mistet alt. Dette gjør vi best ved å ikke være mulig-gjørere, aldri late som vi ikke ser. Det er ikke mulig å få en alkoholiker til å slutte å drikke før konsekvensene blir klokkeklare, derfor gjør vi alkoholikeren en bjørnetjeneste om vi pusser på sannheten og finner på forklaringer. En alkoholiker må få kjenne på konsekvensene. Deretter må han få massiv støtte, kunnskap om sykdommen og lære seg nye strategier.
- Den avhengige personligheten vil ikke prate om det virkelige problemet. Den gir misbrukeren falske løfter om at det er rusen som setter ham fri, at det er rusen som leger smerten, eller at det er rusen som gjør ham til den han ønsker å være. Vår jobb er å bryte dette, få ham til å forstå at medisinen han har valgt kommer til å ta livet av ham. Men det aller første vi gjør, er å ta bort rusen. Det er først når misbrukeren er nykter at det går an å snakke til juvelen.
Robert Andersson forklarer at god behandling handler om å lære pasienten å ta ansvar for sine egne behov – ikke å bli lykkelig. Det får komme senere.
- Mange behandlingsformer fokuserer på at den som er syk skal få det bra. Vi tror ikke på det. Den avhengige personligheten gjør hva som helst for å «ha det bra». Terapi handler om at misbrukeren skal bli nykter og lære å ta ansvar for livet. Det funker ikke med solarium eller fallskjermhopping. God behandling og tilfriskning handler om å møte seg selv. Og det er smertefullt. Men det er aldri for sent.
