Hvorfor gjør vi ikke det vi vet vi bør gjøre?
Det mangler ikke på faglige (og mindre faglige) råd for å forebygge sykdom og forbedre helsen. Hvorfor er det så vanskelig å følge disse rådene, når vi alle vet at det er tilsynelatende enkle grep som skal til? Svaret ligger i hjernen!
Nordmenn dør av inaktivitet
- 80 % av nordmenn sitter stille i mer enn åtte timer hver dag, og kun en tredjedel av de igjen oppfyller myndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet, sier Ole Petter Hjelle, på spørsmål om hvordan det står til med helsa til den jevne nordmann.
Ole Petter Hjelle er lege og hjerneforsker, og mannen bak sitatet “Hadde fysisk aktivitet vært en pille, ville alle tatt den”. Han er veldig opptatt av hvor stor risikofaktor inaktivitet er for utviklingen av sykdommer.
- I dag er 60-70 % av nordmenn overvektige eller har fedme, noe som øker risikoen kraftig for sykdommer som diabetes type II og hjerte-/karsykdommer. Inaktivitet er også den største risikofaktoren for å utvikle depresjon, noe halvparten av oss opplever i løpet av livet. Hver eneste dag dør det så mye som én nordmann i timen som følge av inaktivitet, fortsetter han.
Vil hjelpe kundene med å forebygge skader og sykdom
- Tradisjonelt sett har forsikringsselskapene vært der for kundene sine etter en skade eller sykdom har oppstått. Nå ønsker vi å bidra med forebygging også, for å unngå at skader eller sykdommer i det hele tatt oppstår, sier Øyvind Rossvoll, idrettsfysiolog og prosjektleder for forebyggende helse i If og Vertikal Helse.
Sammen med Øyvind Rossvoll og Ole Petter Hjelle, var også ernæringsfysiolog Ingvill Måkestad Bovim på plass for å prøve å svare på hvorfor vi ikke gjør det vi bør, og hvordan vi kan få det til likevel.
Fysisk aktivitet trenger ikke være trening
Ifølge de nasjonale rådene for fysisk aktivitet, bør vi alle sammen være aktive i minst 150 til 300 minutter hver uke. Øyvind Rossvoll sier at det kan være vanskelig for folk flest å vite hva dette egentlig betyr. Man må ikke nødvendigvis trene, for å være fysisk aktiv, ifølge ham.
- All trening er fysisk aktivitet, men fysisk aktivitet trenger ikke være trening, forklarer Øyvind.
- Fysisk aktivitet er kroppslig bevegelse hvor du har høyere puls enn i hvile, mens trening er fysisk aktivitet med mål om å forbedre eller vedlikeholde fysisk form. Fra et folkehelseperspektiv bør vi kun fokusere på fysisk aktivitet og ikke trening. Når myndighetene anbefaler 150 – 300 minutter i uken med moderat intensitet, vil dette naturlig nok variere veldig fra person til person. Alt fra å støvsuge, gå en rask tur, til en rolig løpetur kan være moderat intensitet, dette er individuelt, fortsetter han.
- Alle monner drar, tilføyer Ole Petter Hjelle. Han er opptatt av å formidle at man ikke har funnet noen minste mengde med fysisk aktivitet som gir effekt, og at alt hjelper. Klarer man ikke 150 minutter slik anbefalt, men bare 30 minutter, er dette helt supert, mener han.
Vi må starte med gode kostholdsvaner tidlig
Før sommeren kom de nye nordiske rådene for ernæring og kosthold, og snart kommer også de nye norske kostholdsrådene. Ingvill Måkestad Bovim forventer at rådene vil vektlegge at vi bør spise enda mer frukt og grønt enn vi gjør, samt mindre kjøtt.
- Nordmenn spiser nå i gjennomsnitt daglig tre porsjoner frukt og grønt av de fem som er anbefalt. Kun 18 % spiser faktisk fem eller mer om dagen, sier Ingvill. Hun tror kostholdsrådene for mange blir en liste med ting vi bør eller ikke bør spise mye av, og derfor blir vanskelig å følge. Samtidig er det mange av oss som ikke vet hvordan en vanlig tallerken bør se ut.
- Vi føler oss mislykket når vi ikke klarer å leve opp til rådene, stemmer Hjelle i. Han tror de som leser kostholdsrådene er de som allerede følger dem, og at det for resten er vanskelig å relatere til rådene, da de er for kompliserte.
Ingvill brenner for å starte med gode kostholdsvaner tidlig i livet. Vi må lære barna hva et vanlig måltid bør inneholde, og la de være med på å lage mat.
- Før lærte barn å lage skikkelig mat på skolen, nå lærer de hvordan man lager muffins og sjokoladekaker, fortsetter hun.
Hvorfor gjør vi ikke det vi vet vi bør?
- Men hvorfor gjør vi ikke det vi vet at vi bør da? spør en tilskuer. - Vi vet jo, som dere sier, at vi bør trene og spise sunt, legger hun til.
- Det er todelt, svarer Ole Petter Hjelle. Han mener at det største problemet er at samfunnet er tilrettelagt for inaktivitet. De fleste av oss har stillesittende jobber, og vi trenger egentlig ikke bevege oss noe særlig lenger. Biler og elsparkesykler bidrar til at vi ikke må være aktive når vi skal fra A til B, og ting som robotstøvsugere gjør at vi ikke behøver bevege oss i vårt eget hjem heller.
- I tillegg er vi alle født med en lat hjerne, fortsetter Hjelle. Han forklarer at tidligere var menneskeheten pent nødt til å bevege seg for å overleve og skaffe mat. Når man da var ferdig med det man måtte gjøre, prioriterte hjernen hvile. Problemet er at hjernen fortsatt prioriterer hvile, men nå har vi sjelden vært nok i aktivitet før vi slenger oss på sofaen. Fordi hjernen er lat, blir dørstokkmila lang og sofaen mye mer fristende når man er ferdig på jobb. I tillegg elsker hjernen utsettelser og rask gevinst. Vi velger heller sofa foran trening og kake foran salat, fordi vi heller vil ha belønning nå med én gang, enn en større belønning frem i tid.
Arbeidsplassen er en undervurdert arena
Vi tilbringer halvparten av vår våkne tid i løpet av en dag på jobb. Ifølge Øyvind oppgir 40 % av voksne at de ikke er fysisk aktive fordi de ikke har tid.
- Her er det mye potensiale! Arbeidsgivere har en unik mulighet til å legge til rette for at folk kan være mer fysisk aktive i løpet av arbeidsdagen, sier han.
– Det hjelper ikke nødvendigvis å kun investere i treningsrom, og gi de ansatte en time fri til å trene. Det er som oftest de som allerede er fysisk aktive som vil benytte seg av et slikt tilbud. Skal man nå alle sammen, bør det forankres på ledernivå, og det må jobbes systematisk og langsiktig. Involver de ansatte tidlig, gjør det frivillig å delta, og la de være med på å bestemme hva slags aktiviteter man skal ha, fortsetter han.
Hvorfor skal arbeidsgivere bruke tid og ressurser på at de ansatte skal være fysisk aktive?
Ole Petter har et klart svar på dette.
- Det krever en kostnad nå, men gevinsten vil komme. Hver krone investert i mer mosjon på arbeidsplassen, vil gi mer enn 20 ganger tilbake! Ansatte som spiser sunt og beveger seg bidrar mer, sier han.
- Skal vi nå de 75 % av nordmenn som ikke er fysisk aktive, må vi slutte å snakke om trening, og begynne snakke om fysisk aktivitet, fortsetter han. Han mener det bør bli lovpålagt for bedrifter å bidra med forebyggende helsearbeid. I dag er det nemlig bare lovpålagt at de må vurdere det.
- Arbeidsgiver har en så stor mulighet når det gjelder kosthold også, tilføyer Ingvill.
- Lunsj er et måltid hvor man kan få inn mye av de grønnsakene og næringsstoffene man trenger hver dag. Hvis folk får sunn og god mat på jobb, kan dette inspirere til å fortsette med det samme hjemme, fortsetter hun engasjert.
Ole Petter Hjelle oppsummerte det fint: Arbeidsplassen er en undervurdert arena!
Tips fra panelet
- En uvane er et inngrodd handlingsmønster det er vanskelig å endre. Det kan være lettere å endre en uvane om man ikke bare prøver å droppe den, men heller bytter den ut. Er det noe snacks man sliter med å droppe, finn noe sunnere du kan bytte det ut med.
- Er det en aktivitet du liker å gjøre, gjør den sammen med noen, da er det lettere å følge opp.
- Liker du ikke løpe, så for Guds skyld ikke løp! Finn noe du liker å holde på med. Om det er en gåtur, å danse med barna dine eller spille frisbeegolf, så er det det du trives med du bør gjøre.
- Planlegging er viktig for å få til å spise sunt. Det er kjempevanskelig å ta sunne valg når du står sulten på butikken etter jobb.
- Ha mer frukt og grønt på alle tallerkener. Legg på litt ekstra til hvert måltid, så har du plutselig spist de fem anbefalte porsjonene.
- Bytt ut over tid! Når du lager pasta og kjøttsaus, kan du for eksempel bytte ut halvparten av kjøttdeigen med linser.
- Lær barna å lage sunn mat, og ta de med på matlagingen. Man må starte tidlig for å bygge gode vaner. Barn prøver også mer ny mat om de får gjøre det i fellesskap med andre.
- Jobb med deg selv for å overtale den late hjernen om å gjøre noe aktivt nå, for så å gjøre noe etterpå som gir en god følelse. Hvis du gjør noe aktivt først, føles det å kunne legge seg på sofaen og se på favorittserien din enda bedre.
- Gjør heller noe aktivt ofte og over kort tid, enn lenge hver gang, om det gjør at det føles enklere å overkomme dørstokkmila.
- Om du er arbeidsgiver og ønsker å inspirere til mer fysisk aktivitet på arbeidsplassen; engasjer de ansatte, planlegg ulike aktiviteter gjennom året som de ansatte får være med på å bestemme - da blir det også mer sannsynlig at de deltar.
Ønsker du å lese flere slike artikler?
Vi sender ut vårt nyhetsbrev tre til fire ganger i året, med eksempler på helseforsikringen i bruk, informasjon om våre tjenester, og gode råd om hvordan du kan forebygge sykdom og skader.